Giovanni Picchi
I dagens verden har Giovanni Picchi blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, økonomi, politikk eller vitenskap, har Giovanni Picchi klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, og dens studie og forståelse har blitt grunnleggende for å forstå dagens dynamikk. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Giovanni Picchi, utforske dens forskjellige fasetter og analysere betydningen i dagens samfunn.
| Giovanni Picchi | |||
|---|---|---|---|
 «Professore di ballare» Giovanni Picchi på omslaget til Fabritio Carosos Nobiltà di Dame (1600) | |||
| Født | 1571 Venezia | ||
| Død | 17. mai 1643[1] Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist, lutenist, cembalist | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Giovanni Picchi (ca. 1571–1643) var en italiensk luttenist, organist og komponist.
Picchi var en sen representant for den venetianske skolen og fikk betydning i en periode da instrumentale musikkformer startet å differensieres i eksempelvis sonata og canzona.
Liv
I henhold til dødsattesten fra 1643 var Picchi 71 år gammel da han døde, og ble dermed sannsynligvis født i 1571 eller 1572. Den første kjente dokumentasjonen av ham er en illustrasjon på tittelbladet til Fabritio Carosos dansebok Nobilità di dame (1610) der han framstilles som luttspiller og betegnes som «Professore di ballare».
I 1615 ble Picchi organist ved Scuola Grande i Venezia, dagens Santa Maria Gloriosa dei Frari.[2] I 1624 søkte han posten som andreorganist ved Markuskirken, men ble vraket til fordel for Giovanni Pietro Berti.
Musikk
Det er stort sett bare bevart instrumentalmusikk etter Picchi. En toccata og tre passamezzos er funnet i samleverk og han publiserte 19 canzonas for ensembler, Canzoni da sonar (1625).
Picchis «Intavollatura di Balli d'Arpicordo» er en viktig kilde til dansemusikk for klaviaturinstrumenter.[3] Dansene for cembalo er av tre typer: i tredelt takt, i tredelt takt koplet med saltarelloer og stykker over en basso ostinato. De fleste stykkene med ostinatobass er varianter av romanesca-mønsteret.
Verk i utvalg
- Intavollatura di Balli d'Arpicordo, for cembalo (1618 og 1621)
- 19 Canzoni da sonar con ogni sorte d'instrumenti a due, tre, quattro, sei, & otto voci (Venezia, 1625)
Referanser
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 81048
- ^ Romano Micheli: «Musica vaga et artificiosa», s. 42 (Venezia, 1615)
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 2. opplag bind. 13, spalte. 533-534
Litteratur
- Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
- Howard Ferguson: "Giovanni Picchi", Grove Music Online red. L. Macy, (abonnementstilgang)Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (en) Giovanni Picchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Picchi i International Music Score Library Project