I denne artikkelen skal vi analysere virkningen av Giovanni Lanza på dagens samfunn. Gitt relevansen til dette emnet i dag, er det viktig å forstå implikasjonene som Giovanni Lanza har på ulike områder, som økonomi, politikk, kultur og teknologi. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke hvordan Giovanni Lanza har forvandlet måten vi samhandler med verden rundt oss på, så vel som dens langsiktige konsekvenser. Gjennom detaljert analyse søker vi å belyse dynamikken som Giovanni Lanza har generert og mulige løsninger på utfordringene den utgjør.
Giovanni Lanza | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Giovanni Lanza 15. feb. 1810[1][2] ![]() Casale Monferrato | ||
Død | 9. mars 1882[1][2]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lege ![]() | ||
Akademisk grad | Laurea[3] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Torino | ||
Parti | Destra storica | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Sardinia, Kongedømmet Italia | ||
Italias statsminister | |||
1869–1873 | |||
Forgjenger | Luigi Federico Menabrea | ||
Etterfølger | Marco Minghetti | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Domenico Giovanni Giuseppe Maria Lanza (født 15. februar 1810 i Casale, Piemonte død 9. mars 1882 i Roma) var en italiensk lege og politiker. Lanza var sitt lands statsminister fra 14. desember 1869 til 10. juli 1873.
Lanza studerte medisin i Torino og praktiserte i noen år i sin hjemby.[4][5] Han deltok i landbrukssamvirket i Torino, og dessuten aktivt i opprøret i 1848.
Han ble i 1848 innvalgt i Piemontes parlament, og sluttet seg til Cavours parti.[4][5] Fra 1955 til 1864 var han flere ganger minister i Piemontes regjering og dessuten president i parlamentet.
Han var Italias innenriksminister i perioden 1864 til 1865 i La Marmoras regjering, og arbeidet for overføring av hovedstaden fra Torino til Firenze.[5][4] Lorenzo sto senere i opposisjon til Menabreas økonomiske politikk, og etterfulgte ham som statsminister i 1869. Lanza beholdt vervet som statsminister og samtidig innenriksminister, inntil 1873. Finansminister i Lanzas regjering var Quintino Sella som forsøkte å reformere Italias finanser. Da Sellas forslag ikke fikk medhold gikk regjeringen av.
I Lanzas regjeringstid ble Italia endelig samlet og Roma ble hovedstad.[4][5]