Denne artikkelen vil ta for seg emnet Giovanni Giacomo Panciroli, som representerer et grunnleggende aspekt i _var2-omfanget. Gjennom historien har Giovanni Giacomo Panciroli hatt en fremtredende plass i samfunnet, og spilt en avgjørende rolle i _var3. Gjennom en omfattende analyse vil utviklingen av Giovanni Giacomo Panciroli bli undersøkt, så vel som dens implikasjoner på ulike områder som _var4, _var5 og _var6. Ulike synspunkter fra eksperter på temaet vil bli utforsket, med sikte på å gi et helhetlig perspektiv som lar oss forstå viktigheten og relevansen av Giovanni Giacomo Panciroli i dag. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er målet å tilby leserne en komplett og oppdatert visjon av Giovanni Giacomo Panciroli, med det formål å generere en berikende debatt og fremme større forståelse for dette betydningsfulle temaet.
Giovanni Giacomo Panciroli | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1587[1][2][3]![]() Roma[4][5] | ||
Død | 3. sep. 1651[6][2][5]![]() Roma[7][5] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest ![]() | ||
Embete |
| ||
Giovanni Giacomo Panciroli (født 1587 i Roma, død 3. september 1651 i Quirinalpalasset i samme by) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var kardinalstatssekretær fra 1644 til sin død.
Panciroli (navnet er også skrevet Panziroli og Pancirole) var sønn av en skredder fra Roma. Han ble utdannet i Roma, og tok doktorgrad i utroque iure, det vil si både sivil- og kirkerett, i 1605. Han ble advokat ved Den romerske kurie,[8] og fulgte Den hellige stols nuntius til først Napoli og siden Spania, Giambattista Pamphilij (senere pave Innocent X).
Tilbake i Roma kom han i tjeneste under kardinal Francesco Barberini. Han fikk en rekke verv ved kurien.
I 1641 ble han titulærpatriark av Konstantinopel, og han ble bispeviet i januar 1642 av kardinal Giulio Cesare Sanchetti, som ble assistert som medkonsekrerende av titularerkebiskop Lelio Falconieri, og av biskop Alessandro Castracani av Nicastro.
Han ble kreert til kardinalprest av pave Urban VIII ved konsistoriet juli 1643, med Santo Stefano Rotondo som tittelkirke, og deltok i konklavet 1644 som valgte Innocens X.
Samme år ble han utnevnt til kardinalstatssekretær,[9] et embede han utøvet i samarbeide med pavens kardinalnepote Camillo Francesco Maria Pamphili frem til januar 1647. Da la Pamphili ned sin kardinalsverdighet for å kunne inngå ekteskap med Olimpia Aldobrandini. Denne fratredenen økte kardinal Pancirolis rolle, slik at han utøvde en myndighet i den romerske kurie som var uvanlig for noen som ikke var i slekt med paven, selv for en statssekretær.[trenger referanse] Dette var en stilling som den gangen i utgangspunktet var av mindre betydning og lavere rang enn den som den fikk senere. Samtidig hadde han å forholde seg til den betydelige innflytelsen som Donna Olimpia hadde på sin svoger, paven.[trenger referanse] Denne situasjonen var til tider et problem som reduserte kuriens effektivitet.
Pave Innocens X bad sin statssekretær om en anbefaling vedrørende hvem som skulle erstatte hans sørgelig inkompetente kardinalnepote, Francesco Maidalchini. Pancirolo foreslo sin sekretær, Camillo Astalli, en fjern inngiftet slektning til paven gjennom ekteskapet med Olympia. Selv om han skulle fortsette å nyte pavens ubetingede tillit, utløste dette et raseri mot ham fra Pamphilislekten og dens folk. Stadig kritikk og hans svekkede helse bidro til at han gradvis tapte innflytelse innen kurien.[8]
Panciroli døde 3. september 1651 i Roma, og ble gravlagt nær høyalteret i kirken San Silvestro al Quirinale.
Hans episkopalgenealogi er: