Giovanni Benelli

I dagens verden er Giovanni Benelli et tema med økende interesse og ubestridelig relevans. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Giovanni Benelli blitt et samlingspunkt for debatt på ulike felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. Selv på et personlig nivå har Giovanni Benelli vekket økende interesse, enten for dens innvirkning på dagliglivet eller dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne sammenhengen er det viktig å fullt ut utforske betydningen og implikasjonene av Giovanni Benelli, samt undersøke dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Giovanni Benelli, og analysere dens betydning og virkning i dag.

Giovanni Benelli
Født12. mai 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Italia
Død26. okt. 1982[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Firenze
BeskjeftigelseDiplomat, teolog, katolsk prest (1943–), diakon (1943–), katolsk biskop (1966–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Florence (1977–1982)
  • kardinal (1977–)
  • titulær erkebiskop (1966–)
  • Substitute for General Affairs Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
NasjonalitetItalia (1946–1982)
Kongedømmet Italia (1921–1946)
Medlem avAccademia delle Arti del Disegno
UtmerkelserStorkorset av Isabella den katolskes orden (1977)[3]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Våpenskjold
Giovanni Benellis våpenskjold
Giovanni Benelli på Commons

Giovanni Benelli (1921–1982) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han arbeidet i høye stillinger i Vatikanet før han ble erkebiskop i Firenze.

Liv og virke

Prest

Benelli fikk presteutdannelse ved seminaret i Pistoia og to universiteter i Roma. Han ble presteviet i 1943 og arbeidet deretter i menighetssjelesorgen i bispedømmet Roma. Etter fordypningsstudier i diplomati ble han satt til tjeneste i det pavelige diplomati, og ble personlig sekretær for en de to nestsjefene i Statssekretariatet i Vatikanet, Giovanni Battista Montini.

I 1950 ble han sekretær ved det pavelige nuntiatur i Irland. Senere ble han postert i Frankrike, Brasil og Spania. Fra 1965 til 1966 var han Den hellige Stols observatør ved UNESCO i Paris.

Biskop

I 1966 ble han titularerkebiskop og apostolisk pronuntius til Senegal.

Deretter kom han tilbake til Vatikanet, og fikk den meget sentrale stilling som sostituto i Statssekretariatet, som gjorde ham til en nøkkelperson mht. koordineringen av hele Den romerske kuries arbeide.[trenger referanse]

I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av Firenze. Spekulasjonene den gang gikk ut på at pave Paul VI enten ville fjerne ham fra Roma fordi han hadde gjort seg mektig upopulær i andre deler av byråkratiet, som ikke likte hans lederstil og reformtiltak, eller at han ble sendt til et større erkebispedømme for å få en genuin erfaring som overhyrde for sjelesorg, slik at han skulle bli mest mulig "papabile" ved neste pavevalg.[trenger referanse]

Kardinal

Paven kreerte Benelli til kardinal i juni 1977, med Santa Prisca som tittelkirke.

Han ble ikke valgt til ny pave og forble i Firenze til sin død.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Benelli, Munzinger IBA 00000011938, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xf73xp, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ BOE ID BOE-A-1977-3819
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org bbenelli, lest 13. november 2020

Litteratur

  • Il Cardinale Giovanni Benelli. Giovanni Battista Re, et al. Edizioni Studium, Rom 1992
  • Curia Arcivescovile di Firenze (Hrsg.): In memoriam di S.Em. Il Cardinale Giovanni Benelli, arcivescovo di Firenze. Curia Arcivescovile, Florenz 1982