I dagens verden har Gimsøysteinen blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som nettopp har begynt å utforske dette emnet, Gimsøysteinen har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mange. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske relevans, er Gimsøysteinen et tema som provoserer frem en rekke meninger og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Gimsøysteinen, fra opprinnelsen og utviklingen til dens fremtidige implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gimsøysteinen, med mål om å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Gimsøysteinen er en runestein fra vikingtiden fra gården Sand på Gimsøya, Vågan kommune, Nordland.
Steinen ble for første gang omtalt i 1810, den sto da antakelig på det opprinnelige stedet, ved veien mellom Gimsøy kirke og sjøen. I 1863 var professor Yngvar Nielsen på stedet, og han anfører at det skal ha vært flere gravrøyser på stedet. Steinen ble innkjøpt av Fortidsminnesmerkeforeningen i 1864, og i 1868 ble den fraktet til Bergen Museum. I 1972 ble den hentet tilbake til Nord-Norge, og den står i dag utstilt i Tromsø museum.
Steinen er 1,7 meter høy, og har en lang innskrift i den yngre runerekken. Gerd Høst tolker den til:
På moderne norsk skulle dette bli: .uki Åses bror reiste denne gravrøys etter (…) Næfis (…) da Åse flydde herfra og likeså disse (kjennelige?) steiner
Gerd Høst: Innskriften på Gimsøysteinen. Norsk Tidsskrift for Sprogvitenskap, bind XVIII, Oslo 1958
Gerd Stamsø Munch: Bautasteiner og vei. Et forsøk på nytolkning av reiste stein på Gimsøy i Lofoten. Viking XLV Oslo 1982