Nå for tiden er Gillis Grafström et tema som tiltrekker seg oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i fagfeltet, sin innvirkning på samfunnet eller rett og slett på grunn av sin allmenne interesse, har Gillis Grafström klart å bli et tilbakevendende samtaleemne i ulike kretser. Å lære mer om Gillis Grafström og dens betydning har blitt en prioritet for mange, siden dens implikasjoner kan være betydelige i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Gillis Grafström og analysere dets innflytelse i ulike sammenhenger.
Gillis Grafström | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Gillis Emanuel Grafström 7. juni 1893[1][2][3][4] ![]() Stockholm, Sverige | ||
Død | 14. apr. 1938[1][2][3][4]![]() Potsdam, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Kunstløper, arkitekt ![]() | ||
Ektefelle | Cecile Mendelssohn-Bartholdy | ||
Søsken | Nils Grafström | ||
Nasjonalitet | ![]() | ||
Gravlagt | Bornstedt Cemetery[3] | ||
Sport | Kunstløp | ||
Gillis Grafström (født 7. juni 1893 i Stockholm, død 14. april 1938 i Potsdam, Tyskland) var en svensk kunstløper som vant flere OL- og VM-gull. Grafström var den første – og er inntil 2014 den eneste – utøver som har vunnet individuell gullmedalje både i sommer-OL og vinter-OL. Kunstløp var en del av programmet i sommer-OL i 1920, og fra 1924 i vinter-OL. Grafstrøm var også en aktiv tegner og maler, og jobbet som arkitekt i Berlin. Han var gift med Cecile Grafström. Grafström er begravd ved Bornstedter Kirche i Potsdam, samme sted som han giftet seg. Han trente ofte på Bornstedter see da den var islagt på vinteren.
Gillis Grafström er én av få som har tatt medalje i både sommer- og vinter-OL.
Han døde 44 år gammel av blodforgiftning. Han var bosatt i Potsdam fra 1925 til sin død. I Potsdam var en gate oppkalt etter ham (Gillis Grafström-Strasse), i 2003 ble den omdøpt til Ulanenweg.
I 1929 ble Grafström tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.[5]