Ghoul

I våre dager har Ghoul blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Relevansen til Ghoul har skapt en debatt som spenner fra politiske og sosiale sfærer til hverdagslige samtaler. I flere tiår har Ghoul vært gjenstand for studier og forskning innen ulike kunnskapsfelt, noe som har gitt opphav til stor akkumulert kunnskap om dens betydning og innvirkning på det moderne samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Ghoul og dens innflytelse på våre daglige liv, og analysere utviklingen over tid og dens fremtidige implikasjoner.

Ghoul-er, demoner i arabisk folketro, i kamp med persisk kriger til hest. Illustrasjon til Shahname, Irans nasjonalepos fra omkring år 1000.

Ghoul er et vesen i arabisk folketro. De holder til på gravplasser hvor de plyndrer graver og spiser lik. Ordet ghoul er en engelsk omskriving av det arabiske ordet الغول (ghūl), som betyr «demon».[1]

Ghoul er også navnet på en demon som lever i en ørken og kan ta form som et dyr, vanligvis en hyene. Dette vesenet tar uforsiktige ørkenvandrere i bakhold, dreper og spiser dem.

Ghoul i populærkulturen

Ghouler og ghoul-lignende skapninger har ofte bitt brukt i litteratur, film, spill og musikk. Man finner blant annet ghouler i bøkene om Harry Potter, i C.S. Lewis sine bøker om Narnia, filmen The Ghoul fra 1993 og i rollespillet Dungeons & Dragons.

Se også

Referanser

  1. ^ «ghoul». The Oxford Dictionary of Phrase and Fable. Oxford University Press. Besøkt 10. september 2023.