Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft, som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft utløst en rekke debatter og refleksjoner på ulike områder, og skapt en betydelig innvirkning på samtidens samfunn og kultur. Gjennom denne teksten vil vi fordype oss i de mange fasettene og dimensjonene som kjennetegner Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og tilby nye perspektiver som inviterer til refleksjon og dialog.

Selskapets flagg

Selskapet for tysk-sovjetisk vennskap (tysk: Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft/DSF) var en organisasjon i DDR laget for å fremme samarbeid mellom DDR og Sovjetunionen.

Historie

Grunnleggelse

DSF ble stiftet 2. juli 1949 og hadde sitt utspring i organisasjonen Gesellschaft zum Studium der Kultur der Sowjetunion. Organisasjonen ble den nest største organisasjonen i DDR etter FDGB. DSF hadde i 1985 seks millioner medlemmer. Organisasjonen var medlem av Liga für Völkerfreundschaft.

På DSFs 6. kongress i mars 1958 betegnet organisasjonen seg som «en kjempende del av den nasjonale front» og erklærte at «under ledelse av SED er vi fast besluttet på å sette alle krefter inn for å stanse den truende atomkrigsfaren fra Vest-Tyskland».

Avdelinger i Vest-Tyskland og Vest-Berlin

Det ble i september 1950 grunnlagt et vesttysk DSF. Det ble først forbudt i de enkelte forbundsland, deretter i hele Vest-Tyskland i juni/juli 1955. [1]

I Vest-Berlin var DSF organisert som Deutsch-Sowjetische Freundschaftsgesellschaft frem til 1990 da det gikk inn i det fellestyske DSF. Frem til 1990 holdt organisasjonen til i Majakowski-Galerie på Kurfürstendamm.


Utvikling på slutten av 1980-årene

På slutten av 1980-tallet befant DSF seg i en svært vanskelig situasjon; Sovjetunionen, som alltid hadde vært ledestjernen for DDR, hadde innført perestrojka og glasnost, en politikk som DDR-ledelsen totalt avviste. I DDR, landet som alltid hadde hevdet at "lære av Sovjetunionen betyr å lære å seire", ble nå sovjetiske publikasjoner sensurert. DSF fortsatte å informere om Sovjetunionen, men unngikk enhver diskusjon om forhold i DDR. Etter gjenforeningen av Tyskland mistet DSF, som de fleste andre masseorganisasjoner i DDR, mesteparten av sine betalende medlemmer.

Referanser

  1. ^ Lexikon A-Z in zwei Bänden. Leipzig: Volkseigener Verlag Enzyklopädie. 1956. s. 642f. 

Litteratur

  • Jan C. Behrends, Die erfundene Freundschaft. Propaganda für die Sowjetunion in Polen und in der DDR, Köln,2006,ISBN=3-412-23005-7.
  • Anneli Hartmann, Wolfram Eggeling, Die Gesellschaft für Deutsch-Sowjetische Freundschaft: zum Aufbau einer Institution in der SBZ/DDR zwischen deutschen Politzwängen und sowjetischer Steuerung. Analysen, Berlin, 1993, ISBN=3-05-002466-6.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.