Gerda Grepp
I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Gerda Grepp på dagens samfunn. Gerda Grepp har vært gjenstand for debatt og studier i årevis, og dens innflytelse gir gjenklang på alle områder av det moderne livet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike fasettene av Gerda Grepp og dens relevans i dag. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens implikasjoner på den globale økonomien, fortsetter Gerda Grepp å være et tema av interesse for akademikere, eksperter og allmennheten. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske implikasjonene og utfordringene som Gerda Grepp utgjør i dagens verden, og gi nye perspektiver og refleksjoner rundt dette fenomenet.
| Gerda Grepp | |||
|---|---|---|---|
 Gerda Grepp inni bilen med Nordahl Grieg (t.v.) og den tyske eksilforfatter Ludwig Renn (t.h.) i 1937. | |||
| Født | 26. mai 1907[1] Fana | ||
| Død | 29. aug. 1940 (33 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, oversetter | ||
| Ektefelle | Mario Mascarin | ||
| Far | Kyrre Grepp | ||
| Mor | Rachel Grepp | ||
| Søsken | Asle Grepp Ole Grepp | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Gerda J. Helland Grepp (1907–1940)[2] var en norsk journalist.
Familie
Hun var datter av Kyrre Grepp og Rachel Grepp.
Hun var gift med den italiensk-sveitsiske keramiker Mario Mascarin (1901–1966). De fikk sønnen Olav Kyrre (Ping) Grepp (født 19. mai 1926, død 1992) og datteren Solveig Marie Alexandra «Sacha» Grepp (født 4. desember 1933, død 2022). Datteren var oppkalt etter revolusjonspolitiker og familievenn Aleksandra Kollontaj, og bodde i årene 1935–1945 på Fjøsanger utenfor Bergen der Helland-familien har bodd fra ca. 1875.[3]
Yrkesliv
Hun arbeidet som moren Rachel Grepp, som journalist i Arbeiderbladet.
Hun ble den første norske journalist som rapporterte fra den spanske borgerkrigen, hvor hun jobbet med Arthur Koestler, Nordahl Grieg og Lise Lindbæk. Hun representerte det franske Agence Espagne i Paris 1937–1938.
Sykdom og død
Gerda Grepp døde av tuberkulose, i likhet med sin far Kyrre Grepp (1922) og broren Peter Andreas Grepp (1933).
Ettermæle
I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Gerda Grepps auditorium.[4]
Bibliografi
- Axel Wedding, Gutten og sigøynerpiken (1934). Oversettelse av Ede und Unku
- Hermynia Zur Mühlen, De tok våre døtre (Tiden, 1934). Oversettelse av Unsere Töchter, die Nazinen
- Kvinnen i det tredje rike (Arbeidernes oplysningsforbunds kvinnekomite, 1935). Oversettelse (23 sider).
Referanser
- ^ LIBRIS, SELIBR 395799, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Brev til en mor i Bergens Tidende (9.2.2003)
- ^ Sacha i Andesmauet i Stavanger Aftenblad (4.12.2003)
- ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019.
Litteratur
- Jo Stein Moen, Rolf Sæther: Tusen dager, Gyldendal, Oslo (2009) ISBN 9788205393516
- Elisabeth Vislie: Ved fronten - Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen, Pax, Oslo (2016) ISBN 9788253038667