Georges Heinecke
I denne artikkelen vil temaet Georges Heinecke bli tatt opp, som har blitt svært aktuelt i dag. Georges Heinecke har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Georges Heinecke skapt omfattende debatt og har gitt opphav til mange motstridende meninger. Gjennom denne teksten vil ulike perspektiver på Georges Heinecke bli analysert, samt dens implikasjoner i dagens samfunn. Mulige løsninger eller alternativer for å adressere dette fenomenet vil også bli utforsket, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Georges Heinecke.
| Georges Heinecke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juli 1869 Drammen | ||
| Død | 4. oktober 1921 (52 år) Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Georges Heinecke (født 13. juli 1869[1], død 4. oktober 1921[2]) var en norsk arkitekt. Fornavnet staves iblant også «Georg» eller «George».
Heinecke var sønn av byggmester og arkitekt William Heinecke. I tillegg til arkitektutdannelsen hadde han svennebrev som murer og tømrer. Han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1894 og var svært etterspurt som arkitekt for leiegårder under byggeboomen i 1890-årene. Noen av gårdene (f.eks. Bogstadveien 52, Gabels gate 43, Sorgenfrigata 6) ble oppført for egen regning. Gårdene har gjerne blanding av pusset og upusset tegl i fasadene, og stilmessig representerer de varianter av nyrenessanse.
I 1903 fikk Heinecke utført et planforslag for Grorud (da i Aker), og i perioden 1904–08 arbeidet han i Ålesund og tegnet bygårder i jugendstil etter bybrannen der. Deretter var han tilbake i Kristiania og tegnet bygårder og villaer der og i Aker. Heinecke ser ut til å ha vært aktiv til det siste.
Bygninger i utvalg
(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Murvilla i Johannes Bruns gate 3 (1895)
- Leiegårder i Arups gate 11 og 13 (1895)
- Boliggård i Linstows gate 4 (1895)
- Øye-gården, Bogstadveien 52 (1896)
- Leiegård i Behrens' gate 2 (1896)
- Leiegård i Eckersbergs gate 39 (1896, istandsatt etter Filipstadulykken)
- Vårblomsten, hjørnegård for Afholdslogen i Kjølberggata 23 (1896)
- Hjørnegård i Hallings gate 3 (1896)
- Leiegård i Parkveien 62B (1896)
- Hjørnegård i Møllergata 47 (1896)
- Leiegård i Wilses gate 2 (ca. 1896)
- Bolig- og forretningsgård i Bogstadveien 58 (1896–97)
- Hjørnegård i Balders gate 8 (1897)
- Nullmeyergården, Grønlandsleiret 19 (1897–98)
- Heineckegården, leiegård i Sorgenfrigata 6 (1897–99)
- Hjørnegård i Gabels gate 43 (1898)
- Hjørnegård i Niels Juels gate 29 (1898)
- Bolig- og forretningsgård i Bygdøy allé 18 (1898)
- Leiegård i Toftes gate 20 og Sannergata 7 (1898–99)
- Hjørnegård i Apotekergata 2, Ålesund (1904–06)
- Roaldgården, Brunholms gate 7, Ålesund (1904–06)
- Bolig- og forretningsgård i Kongens gate 2, Ålesund (1904–06)
- Hjørnegård i Øwregata 1, Ålesund (1905)
- Ulfsethgården, Apotekergata 12, Ålesund (1906–07)
- Hjørnegård i Tollbodgata 3, Ålesund (1907)
- Jugendbygning i Brunholms gate 18, Ålesund (perioden 1904–08)
- Martinussengården, Øwregata 28, Ålesund (1908)
- Leiegård i Tors gate 3B (1908)
- Villa i Kapellveien 60 (1909)
- Jugendvilla i Munkerudveien 19A (1916)
- Villa i Gladvollveien 13 (1920, fasade endret 1922)
- Boligkompleks i Trudvangveien 2 og Kirkeveien 68 (1921)
Referanser
- ^ Folketelling 1910 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk kunstnerleksikon
Kilder
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Georges Heinecke (1869–1921) (har også oppslag om en rekke av enkeltbygningene)
- Ole Daniel Bruun (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.