I denne artikkelen vil temaet Georges Heinecke bli tatt opp, som har blitt svært aktuelt i dag. Georges Heinecke har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Georges Heinecke skapt omfattende debatt og har gitt opphav til mange motstridende meninger. Gjennom denne teksten vil ulike perspektiver på Georges Heinecke bli analysert, samt dens implikasjoner i dagens samfunn. Mulige løsninger eller alternativer for å adressere dette fenomenet vil også bli utforsket, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Georges Heinecke.
Georges Heinecke | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juli 1869 Drammen | ||
Død | 4. oktober 1921 (52 år) Kristiania | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Georges Heinecke (født 13. juli 1869[1], død 4. oktober 1921[2]) var en norsk arkitekt. Fornavnet staves iblant også «Georg» eller «George».
Heinecke var sønn av byggmester og arkitekt William Heinecke. I tillegg til arkitektutdannelsen hadde han svennebrev som murer og tømrer. Han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1894 og var svært etterspurt som arkitekt for leiegårder under byggeboomen i 1890-årene. Noen av gårdene (f.eks. Bogstadveien 52, Gabels gate 43, Sorgenfrigata 6) ble oppført for egen regning. Gårdene har gjerne blanding av pusset og upusset tegl i fasadene, og stilmessig representerer de varianter av nyrenessanse.
I 1903 fikk Heinecke utført et planforslag for Grorud (da i Aker), og i perioden 1904–08 arbeidet han i Ålesund og tegnet bygårder i jugendstil etter bybrannen der. Deretter var han tilbake i Kristiania og tegnet bygårder og villaer der og i Aker. Heinecke ser ut til å ha vært aktiv til det siste.
(I Oslo med mindre annet er nevnt)