I våre dager er Georges Cottier et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra politikk til teknologi har Georges Cottier vært gjenstand for diskusjon og refleksjon. Ettersom tiden går, finner vi oss selv mer og mer fordypet i viktigheten av Georges Cottier i livene våre. Både på et personlig og kollektivt plan har Georges Cottier blitt et referansepunkt for å forstå og analysere verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Georges Cottier og dens innvirkning på dagens samfunn.
Georges Cottier | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. apr. 1922[1][2][3][4]![]() Carouge (Genève) | ||
Død | 31. mars 2016[5][2][6][3]![]() Vatikanstaten | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1951–), lekbror ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Université de Genève Université de Fribourg | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[7] Real Academia de Doctores de España Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[8] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Georges Marie Martin Cottier O.P. (1922–2016) var en sveitsisk katolsk kardinal.
Georges Cottier sluttet seg til dominikanerne i 1945, og ble etterhvert professor ved universitetene i Genève og Fribourg.
Senere ble han utnevnt til pro-teolog ved Det pavelige hushold, en stilling i Vatikanet som sedvanlig besettes av en dominikanerpater. Han bekreftet i ettertid at han var blant dem som paven rådspurte seg med under utviklingen av flere av pave Johannes Paul IIs encyklikaer: Veritatis splendor, Centesimus annus, Ut unum sint og Fides et ratio.[9]
Da han ble utnevnt til kardinal i 2003 var han ennå ikke biskop; han fikk Santi Domenico e Sisto som titteldiakonia. Vanligvis er det nå bare biskoper som utnevnes til kardinaler, men under pave Johannes Paul II var det ikke uvanlig at det ved hvert konsistorium var med minst én ikke-biskop. I Cottiers tilfelle fulgte imidlertid en ordinasjon til biskop noen uker etter utnevnelsen, og én dag før selve kreeringen. Hovedkonsekrerende var kardinal Christoph Schönborn O.P., medkonsekreende var biskop Bernard Genoud av Lausanne, Genève et Fribourg, og erkebiskop Paolo Sardi.
Hans episkopalgenealogi er: