I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til George Thomas Napier, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Fra den første omtalen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har George Thomas Napier fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom årene. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til George Thomas Napier, inkludert dens historiske betydning, dens innflytelse på populærkulturen og dens rolle i hverdagen. Med et kritisk og innsiktsfullt blikk vil vi oppdage hvordan George Thomas Napier har satt varige spor på ulike områder, og forblir et tema for interesse og diskusjon i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om George Thomas Napier!
George Thomas Napier | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. juni 1784[1]![]() London | ||
Død | 16. sep. 1855![]() Genève | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell ![]() | ||
Ektefelle | Margaret Craig (1812–)[2][3] Frances Blencowe (1839–)[2][3] | ||
Far | George Napier[2][4] | ||
Mor | Sarah Lennox[2][4] | ||
Søsken | William Francis Patrick Napier[2] Charles James Napier[2] Henry Edward Napier[2] Emily Napier[2] Richard Napier[2] | ||
Barn | Sarah Napier[4] George Thomas Conolly Napier[4] John Moore Napier[4] William Napier[2][4] Cecilia Caroline Napier[2][4] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath | ||
Troskap | Storbritannia | ||
Våpenart | British Army | ||
Militær grad | Generalløytnant[5] | ||
Deltok i | Den spanske selvstendighetskrigen, Napoleonskrigene |
George Thomas Napier (født 30. juni 1784, død 16. september 1855) var en britisk general og guvernør i Kappkolonien.
Han sluttet seg til British Army i 1800 og utmerket seg under John Moore og Arthur Wellesley, hertugen av Wellington i halvøyskrigen. Han mistet sin høyre arm under stormingen av Badajoz.
Napier ble generalmajor i 1837 og generalløytnant i 1846. Han var guvernør og øverstkommanderende for hæren i Kappkolonien fra 1839 til 1843. Det var under ham at slaveriet ble avskaffet og boerne trakk seg ut av Natal. Han ble tilbudt, men takket nei til, stillingen som øverstkommanderende i India etter slaget ved Chillianwalla og også stillingen over den sardinske hæren i 1849.[trenger referanse]
Napier ble general i 1854.
Hans selvbiografi, Passages in the Early Military Life of General Sir GT Napier, ble publisert av hans sønn, general WCE Napier, i 1885.
Han døde i Genève i Sveits den 16. september 1855.