George Foreman

I George Foreman-verdenen er det mange ting vi kan utforske og oppdage. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har George Foreman vært et tema av konstant interesse og har vekket nysgjerrigheten hos mange mennesker. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til George Foreman og utforske dens forskjellige fasetter, fra dens historiske aspekter til dens implikasjoner i dag. Langs disse linjene vil vi oppdage hvordan George Foreman har utviklet seg over tid og hvordan det har satt sitt preg på menneskeheten. Gjør deg klar for en oppdagelsesreise og læring om George Foreman. La oss komme i gang!

George Foreman
Big George
FødtGeorge Edward Foreman
10. jan. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marshall (Texas)[2]
Død21. mars 2025[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Houston[2]
BeskjeftigelseBokser, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedWheatley High School
BarnGeorge Foreman III
NasjonalitetUSA
UtmerkelserCalifornia Hall of Fame (1984)[5]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
The Ring magazine Comeback of the Year (1994)
Associated Press Athlete of the Year (1994)
Høyde193 cm
Antall kamper81
Seire76
Tap5
Uavgjort0
Seire ved KO68
Rekkevidde79 " (201 cm)
StilOrtodoks stil
Nettstedhttp://www.georgeforeman.com/
Signatur
George Foremans signatur
George Foreman på Commons

George Edward Foreman (1949–2025) var en amerikansk pastor, forretningsmann, skuespiller[6] og bokser som to ganger var verdensmester i tungvekt. Han var ordinert som kristen prest i Church of the Lord Jesus Christ, Texas, en kirke han selv stiftet i 1980. Han skal ha blitt kristen etter det brutalet tapet for Jimmy Young i 1977. Han holdt gudstjenester og preker også på gatene i Houston.[7][8] Kallenavnet til George Foreman var Big George.

Han ble verdensmester i to ganger med 21 års mellomrom, siste gang da han var 45 år og til da den eldste verdensmesteren.[9]

Bakgrunn

George Edward Foreman, "Big George", ble født 10. januar 1949 i Marshall, Texas. Familien flyttet etter kort tid til Houston der Foreman og hans seks søsken vokste opp med alenemor.[10][11] Som amatør hadde Foreman en strålende karriere. Høydepunktet var da han vant OL-gullet i tungvekt i Mexico by i 1968. Andre afroamerikanske utøvere knyttet den sorte neven på seierspallen. Foreman holdt isteden opp det amerikanske flagget. Noe han ble kritisert for innad i det afroamerikanske miljøet. Denne hendelsen førte til at Foreman ble sett på som en Onkel Tom.[12] Han var 191 cm (6 fot og 3 tommer) høy og grovt bygget. Han var 99 kg da han konkurrerte som ung.[13][14]

Foreman døde 21. mars 2025 i Houston.[9][10] Han var gift 5 ganger. Foreman fikk 12 barn, hvorav 5 sønner som alle fikk fornavn George og en datter kalt Georgetta[14][15] (noen kilder oppgir 10 barn).[16]

Profesjonell bokser

Foreman med president Lyndon B. Johnson i 1968.

Foreman ble profesjonell bokser i 1969. Han debuterte i New York med å beseire Donald Walheim på knock-out i en kamp over tre runder. Samme år bokset Foreman 13 kamper. Samtlige kamper resulterte i seier for Foreman. Elleve av seirene kom på knockout.

I 1970 bokset og vant Foreman tolv kamper, elleve av disse på knockout. Året etter vant Foreman syv kamper og hadde en utrolig recliste på hele 32-0. Blant bokserne han hadde slått ut i løpet av disse kampene var Gregorio Peralta (to ganger), Chuck Wepner og George Chuvalo. Foreman sto nå som førsteutfordrer på rankingen til både WBC og WBA.

Foreman fortsatte den imponerende statistikken i 1972 og vant alle sine tre kamper innen utgangen av tredje runde.

Tittelkamper

Med sin imponerende statistikk fikk dermed Foreman sjansen i en tittelkamp mot Joe Frazier. Kampen gikk i Kingston, Jamaica den 22. januar 1973. Foreman overrasket trolig mange eksperter ved å slå ut Frazier allerede i andre runde. I det som var den amerikanske fjernsynskanalen HBOs første boksesending noensinne kom kommentatoren Howard Cosell med følgende legendariske reaksjon: Down goes Frazier!!, Down goes Frazier!!, Down goes Frazier! Dette sitatet har i ettertid blitt et av tidenes mest kjente sportssitater.

I sitt første forsvar av tittelen slo Foreman ut den puerto ricanske mesteren Jose Roman allerede etter 50 sekunder. Kampen står som den korteste tittelkampen i tungvekt noensinne. I 1974 i Caracas, Venezuela slo Foreman ut den fremadstormende bokseren Ken Norton som hadde gjort seg fortjent til tittelkamp etter å ha slått ut selveste Muhammad Ali etter bare to runder.

Foreman (t.v.) og Muhammed Ali, The Rumble in the Jungle, oktober 1974.

Sensommeren 1974 flyttet Foreman til Kongo (da Zaire) for å forberede seg til tittelkampen mot Muhammad Ali, en kamp som etterhvert fikk navnet The Rumble in the Jungle. Under trening til kampen fikk Foreman et kutt som gjorde at kampen ble utsatt i én måned. I løpet av denne perioden gjorde Ali seg til folkehelt i Zaire. Han klarte å snu støtten fra folket over til seg selv. Under selve kampen skulle det vise seg å ha stor betydning på psyken til bokserne. George Foreman gikk på sitt første tap i karrieren da han ble slått ut av Ali i den åttende runden, i en kamp som hadde vært jevn frem til da.

Siste del av 70-tallet

Det neste året (1975) holdt Foreman seg borte fra bokseringen. I 1976 var han derimot klar for nye utfordringer. Foreman bokset mot Ron Lyle i det som trolig må regnes som en av de mest brutale og underholdende kampene i tungvektsklassen noensinne. Foreman slo til slutt ut Lyle i den femte runden. Før det hadde Foreman vært i kanvasen to ganger, mens Lyle var nede én gang. Kampen ble kåret til årets kamp i Ring Magazine. Deretter slo Foreman ut Joe Frazier i femte runde i returkampen dem imellom. Foreman vant ytterligere to kamper mot mindre kjente boksere før året var omme.

Foreman la opp etter en kamp i 1977. Han skal da ha hatt en nær døden opplevelse. Dette førte til at han la opp og ble en aktiv kristen.

Comeback

Foreman taler under FreedomFest, Las Vegas, 2016.
Foto: Gage Skidmore

George Foreman kom tilbake i bokseringen i 1987. Han gjorde seg igjen bemerket som en hardtslående bokser og vant kampene på rekke og rad. Han tapte imidlertid tittelkamper mot Evander Holyfield i 1991 og Tommy Morrisson (WBO) i 1993, begge ganger på poeng.

5. november 1994 ble en merkedag i boksehistorien. I en alder av 45 år slo den gamle verdensmesteren ut Michael Moorer i tiende runde i en kamp om verdensmestertittelen til forbundene IBF og WBA. Denne seieren førte til at Foreman satte to nesten uslåelige rekorder: Den ene ved å bli verdensmester som 45-åring. Den andre rekorden for lengste tid mellom første og siste verdenmestertittel. Foreman ble dermed verdensmester med hele 21 års mellomrom.

George Foreman gav fra seg begge titlene sine som følge av en krangel med forbundene. Bakgrunnen til dette var at Foreman nektet å reise til Tyskland for å forsvare titlene sine i en returkamp mot den tyske bokseren Axel Schultz. Han bokset sin siste kamp i 1997.

Fakta

  • Bokset i fire av kampene som på 1970-tallet ble kåret til Årets Kamp av Ring Magazine
  • Ble kåret til årets bokser av Ring Magazine i 1973 og 1976
  • Er den bokser som har blitt verdensmester med størst tidsrom mellom titlene (1973 og 1994)
  • Ble i 1994 den eldste verdensmesteren i tungvekt noensinne
  • Er medlem av International Boxing Hall of Fame

Se også

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Foreman, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c d The New York Times, Victor Mather, «George Foreman, Boxing Champion and Grilling Magnate, Dies at 76», utgitt 21. mars 2025, besøkt 22. mars 2025
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id foreman-george, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6477bdn, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018
  6. ^ «George Foreman». IMDb (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023. 
  7. ^ «The Conversion of George Foreman: Packing a Wallop in the Pulpit». 8. august 2015. Besøkt 15. november 2015. 
  8. ^ «Foreman went from heavyweight champ to making grills & delivering sermons». The Sun (på engelsk). 13. mai 2020. Besøkt 18. mars 2023. 
  9. ^ a b «George Foreman: Heavyweight boxing legend dies aged 76». www.bbc.com (på engelsk). 22. mars 2025. Besøkt 22. mars 2025. 
  10. ^ a b sport, Guardian; agencies, Guardian sport with (22. mars 2025). «George Foreman, boxing champion and entrepreneur, dies aged 76». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. mars 2025. 
  11. ^ Øfsti, Anders Werner (24. februar 2025). «George Foreman». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. mars 2025. 
  12. ^ Banks, Michael A. (13. februar 2014). «More Black Athletes in the Media» (på engelsk). Xlibris Corporation. Besøkt 15. november 2015. 
  13. ^ «How George Foreman transformed from the gruff, brooding bully of the 70s to a beloved hero and icon». CBSSports.com (på engelsk). 22. mars 2025. Besøkt 22. mars 2025. 
  14. ^ a b «George Foreman | Biography, Record, Grill, & Family | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 22. mars 2025. Besøkt 22. mars 2025. 
  15. ^ «The reason why George Foreman gave all five of his sons the same name». The Independent (på engelsk). 22. mars 2025. Besøkt 22. mars 2025. 
  16. ^ «George Foreman's Kids: All About the Boxing Legend's Sons and Daughters (and Why He Named All 5 of His Sons George)». People.com (på engelsk). Besøkt 22. mars 2025. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Verdensmester i Tungvekt (WBA, WBC)
1973–1974 		Etterfølger
Forgjenger  Verdensmester i Tungvekt (IBF)
1994–1995 		Etterfølger
Forgjenger  Verdensmester i Tungvekt (WBA)
1994–1995 		Etterfølger