George Eastman

I den følgende artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til George Eastman, utforske dens ulike fasetter og oppdage betydningen den har i vårt nåværende samfunn. George Eastman har vært gjenstand for interesse og studier i lang tid, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. På denne måten vil vi analysere innvirkningen på kultur, teknologi, politikk og mange andre relevante aspekter i dybden. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og hvordan den har markert trender og betydelige endringer på forskjellige felt. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom George Eastman og oppdag alt dette temaet har å tilby oss.

George Eastman
Født12. juli 1854[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Waterville
Død14. mars 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Rochester[5]
BeskjeftigelseGründer, oppfinner, fotograf, filantrop, mesén Rediger på Wikidata
FarGeorge Eastman[6]
MorMaria Kilbourn[6]
NasjonalitetUSA
GravlagtEastman Business Park[7]
UtmerkelserNational Inventors Hall of Fame (1977)[8]
Progress Medal
American Institute of Chemists Gold Medal (1930)[9]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Signatur
George Eastmans signatur

George Eastman (1854–1932) var en amerikansk oppfinner som grunnla Eastman Kodak og oppfant den fotografiske filmen. Den fotografiske filmen dannet også grunnlaget for oppfinnelsen av filmen.[trenger referanse]

Eastman registrerte varemerket Kodak 4. september 1888 og fikk patent på det første kameraet med film.

Eastman bidro til Eastman School of Music ved University of Rochester, og valgte den norske pianisten Alf Klingenberg som skolens første rektor.[trenger referanse] Klingenberg hadde i 1912 startet DKG Institute of Musical Art i Rochester. Eastman kjøpte denne skolen av Klingenberg i 1919. Den amerikanske komponisten Howard Hanson ble skolens andre rektor. Under Hansons ledelse ble den en av de ledende musikkskolene i USA.[trenger referanse]

I 1925 trakk Eastman seg tilbake ifra administrasjonen av Kodak og ble styreformann. Han konsentrerte seg heretter om mer filantropiske aktiviteter.

I 1932 begikk han selvmord[10] og etterlot en lapp der det sto «Jeg har gjort mitt arbeid, hvorfor vente?» Under sin livstid gav han bort rundt 100 millioner dollar, mest til University of Rochester og Massachusetts Institute of Technology (under navnet «Mr. Smith»). Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Eastmanbygningen i Brussel skal fra 2016 inneholde House of European History.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Eastman, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16972
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19064
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ a b Genealogics
  7. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2184, besøkt 10. januar 2022
  8. ^ National Inventors Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame ID george-eastman
  9. ^ www.theaic.org
  10. ^ http://www.pbs.org/wgbh/amex/eastman/sfeature/finalshot.html