I dagens verden har George Brown blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn. Med tidens gang har George Brown fått betydning og oppmerksomhet, og skapt debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i akademia, dens innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i historien, fortsetter George Brown å være et tema for konstant interesse og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av George Brown, fra opprinnelsen til dens i dag, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger.
George Brown | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. sep. 1914[1][2]![]() Lambeth | ||
Død | 2. juni 1985[1][3][2]![]() Truro | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Labour Party | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Golders Green Crematorium[1] | ||
George Alfred George-Brown, baron George-Brown, (født 2. september 1914, død 2. juni 1985) var en britisk sosialdemokratisk politiker. Han var nestleder i Labour Party fra 1960 til 1970, og satt i regjeringen på 1960-tallet, blant annet som utenriksminister. George-Brown ble regnet som et prominent medlem av Labours «høyrefløy», og ble ansett som en meget effektiv valgkampdeltager.[trenger referanse] Han endret etternavnet sitt til George-Brown for å innlemme fornavnet sitt i adelstittelen etter at han ble utnevnt til life peer i november 1970, som baron George-Brown.
Brown var innvalgt i Underhuset i perioden 1945–1970. Han var kortvarig arbeidsminister i 1951. Fra 1962 til 1964 var han First Secretary of State. Deretter var han økonomiminister (Secretary of State for Economic Affairs) frem til 1966. Endelig var han utenriksminister fra 1966 til 1968.
I 1971 utgav han selvbiografien In My Way.