Georg Wilhelm Steller

For tiden har Georg Wilhelm Steller fått stor relevans på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i økonomien, politikken, kulturen og folks daglige liv. Dette fenomenet har vakt stor interesse og har skapt kontrovers i ulike sektorer, som søker å forstå hvilke implikasjoner og konsekvenser Georg Wilhelm Steller har i dagens samfunn. Det er derfor det er avgjørende å utforske dette problemet i dybden, analysere dets årsaker, virkninger og mulige løsninger for å møte utfordringene det utgjør. I denne artikkelen vil virkningen av Georg Wilhelm Steller på ulike aspekter av det moderne livet bli omfattende behandlet, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om denne problemstillingen som er så relevant i dag.

Georg Wilhelm Steller
Født		10. mars 1709[1][2][3] Bad Windsheim
Død		14. nov. 1746[2] (37 år) Tjumen[4]
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, antropolog, ornitolog, naturviter, botaniker, lege, geolog
Utdannet ved		Universitetet i Wittenberg[5]
Doktorgrads- veileder		August Hermann Francke
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Tjumen
Medlem av		Det russiske vitenskapsakademi (adjunct)[5]
Georg Wilhelm Steller på Commons

Flere dyr og fugler er oppdaget av, og oppkalt etter, den tyske naturforskeren Georg Steller (1709-1746), deriblant (fra øverst til venstre) stellerhavørn (Haliaeetus pelagicus), furuskrike (Cyanocitta stelleri), stellerand (Polysticta stelleri), stellersjøløve (Eumetopias jubatus) og stellersjøku (Hydrodamalis gigas, utdødd).

Georg Wilhelm Steller (født 10. mars 1709 i Bad Windsheim, død 12. november^jul./ 23. november 1746^greg.) var en tysk lege og naturforsker. Han deltok på Vitus Berings andre ekspedisjon, og overlevde i motsetning til Bering selve ekspedisjonen. Deretter brukte han to år på å utforske Kamtsjatka. Under reisen tilbake til St. Petersburg døde han i Tjumen. Peter Simon Pallas utgav Stellers journaler.

Flere dyrearter som ble kjent for vitenskapen på grunn av Steller, bærer hans navn, som stellerhavørn (Haliaeetus pelagicus), stellerand (Polysticta stelleri), stellersjøløve (Eumetopias jubatus) og stellersjøku (Hydrodamalis gigas, utdødd).

Referanser

1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id steller-georg-wilhelm
2. ^ ^{a b} Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ng77nm, besøkt 9. oktober 2017
3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123349094, besøkt 10. oktober 2015
4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стеллер Георг Вильгельм, besøkt 26. februar 2017
5. ^ ^{a b} Utility in Natural History: Some Eighteenth-Century Russian Perceptions of the Living Environment

Litteratur

• P. Hoffmann (2013). «Steller, Georg Wilhelm». Neue Deutsche Biographie. 25. s. 237–238. 
• L. Stieda (1893). «Steller, Georg Wilhelm». Allgemeine Deutsche Biographie. 36. s. 33–36. 

Eksterne lenker

• (en) Georg Wilhelm Steller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.