I dagens verden er Georg Rhau et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Over tid har Georg Rhau blitt et referansepunkt for en rekke debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Georg Rhau vekket interessen til et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Georg Rhau, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og fremtidsutsikter. I tillegg vil vi undersøke hvordan Georg Rhau har påvirket livene våre og hvordan det kan fortsette å påvirke måten vi tenker og handler på i fremtiden.
Georg Rhau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1488[1][2][3][4]![]() Eisfeld[5] | ||
Død | 6. aug. 1548[6]![]() Wittenberg | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, korleder, dirigent, musikkteoretiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Georg Rhau (også Rhaw, født 1488 i Eisfeld, død 6. august 1548 i Wittenberg) var en tysk komponist, trykker og thomaskantor.[7]
Etter studier i Erfurt og Wittenberg, var han fra 1518 til 1520 thomaskantor i Leipzig. På grunn av sin reformasjonsvennlige holdning måtte han oppgi vervet, og ble skolemester i Eisleben og Hildburghausen. Mot slutten av 1522 slo han seg ned i Wittenberg der han drev som bok- og musikkforlegger. I 1525 grunnla han et boktrykkeri som han drev til sin død.
Rhau gav ut to musikklærebøker for bruk i skolen (1518 og 1520) og ti store samlinger av samtidens komponister, som Heinrich Finck, Thomas Stoltzer, Balthasar Resinarius, Simon Cellarius, Sixt Dietrich, Arnold von Bruck og Ludwig Senfl.
Med sine publikasjoner bidro Georg Rhau til utbredelsen av den lutherske tro,[8] og hans musikkpublikasjoner er de viktigste kildene til de musikalske ideene og intensjonene i kretsen rundt Martin Luther.