I dag er Georg Friedrich Daumer et tema som vekker stor interesse på ulike områder. Både i dagens samfunn og i fagfeltet har Georg Friedrich Daumer tatt på seg en relevant rolle på grunn av dens påvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Georg Friedrich Daumer klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fortsetter å generere debatter og diskusjoner i ulike fora. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Georg Friedrich Daumer, analysere betydningen, implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger.
Georg Friedrich Daumer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. mars 1800[1][2][3][4]![]() Nürnberg[5] | ||
Død | 13. des. 1875[1][2][3][5]![]() Würzburg | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, filosof, skribent, oversetter ![]() | ||
Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Georg Friedrich Daumer (født 5. mars 1800 i Nürnberg, død 13. desember 1875 i Würzburg) var en tysk lyriker, forfatter og filosof. Han er også kjent som læreren til Kaspar Hauser.
Daumer var fra 1822 til 1830 lærer ved et gymnas i Nürnberg. Som student var han pietist, men seinere kom han til gå imot kristendommen, som han anbefalte å utrydde i Religion des neuen Weltalters (1849). I 1858 konverterte han til katolisismen. Etter sin siste religionsomvendelse opptrådte han i Meine Konversion (1859) og Das Christenthum und sein Urheber (1864) og andre arbeider som en talsmann for de ultramontane synspunkter. Under pseudonymet "Eusebius Emmeran" utga han atskillige poetiske verk: Mahomet (1848) og Liederblüten des Hafis (1846-51) med flere. Aus der Mansarde (1860-62) inneholder samlede essayer av Daumer.