I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Gentile Bellini, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, har Gentile Bellini satt et uutslettelig preg på samfunnet og har generert endeløse debatter og diskusjoner. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Gentile Bellini til et så relevant og interessant emne, og analysere dets implikasjoner på ulike felt og dets innflytelse på folks daglige liv. Uten tvil er Gentile Bellini et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi håper at denne utforskningen vil hjelpe deg å bedre forstå betydningen og innvirkningen på verden rundt oss.
Gentile Bellini | |||
---|---|---|---|
![]() Gentile Bellini, selvportrett | |||
Født | 1429[1][2][3][4]![]() Venezia | ||
Død | 23. feb. 1507![]() Venezia | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, medaljør ![]() | ||
Far | Jacopo Bellini | ||
Søsken | Giovanni Bellini[5] Nicolosia Bellini | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Gentile Bellini (født ca. 1429 i Venezia, død 23. februar 1507 samme sted) var en venetiansk maler. Han var sønn av maleren Jacopo Bellini.
Bellini var elev av sin far Jacopo Bellini, og utdannet seg videre i Padova under innflytelse fra sin svoger, Andrea Mantegna, hvis stil han i meget ble inspirert.
Et ungdomsverk er Maria med barnet og to stiftere hvor portrettene allerede antyder hans store anlegg for individuell karakteristikk. Han kom snart til ære og verdighet i Venezia, og arbeidet fra 1474 på utsmykningen av den store rådssal i Dogepaladset mot å få bekle meglerstillingen ved Fondaco de’ Tedeschi - en rettighet som senere også tilfalt broren, Giovanni; hans berømte bilder her (kampene mot Barbarossa) ble senere ødelagt av brann.
I 1478 ga Venezias regjering ham i oppdrag å reise til Konstantinopel for å male Sultanen Mehmed II. Sultanen hadde bedt Venezia om å sende «en stor maler» for nettopp dette oppdraget. Gentile Bellini ble hos sultanen ett års tid og malet blant annet dennes profilbilde, som nå bevares i Layard-samlingen.
Etter dette kan det merkes en innflytelse av det orientalske i flere av hans verker, så som «La predica di san Marco ad Alessandria» («Markus preker i Aleksandria»). Dette bildet ble ferdigstilt av hans bror Giovanni.
Blant hans senere arbeider kan nevnes dekorasjoneb av Scuola Grande di San Marco (1470-tallet, sammen med broren Giovanni) og «la Processione in Piazza» («Prosesjonen på Markusplassen») (1496).
Så betydelig en kunstner Gentile enn var, nåfde han imidlertid ikke ut over en viss ubehjelpelighet i de kunstneriske midler; en harmonisk kunstnerisk utfoldelse med fullt herredømme over de tekniske midler var forbeholdt hans yngre bror.