Geira

I dag er Geira et tema med stor relevans og som vekker stor interesse i samfunnet. Betydningen av Geira gjenspeiles i dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen, fra vitenskap og teknologi til kultur og menneskelige relasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Geira og dens innflytelse på den moderne verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Geira og prøve å belyse aspektene som gjør den så fascinerende og innflytelsesrik. Gjennom analyser, forskning og vitnesbyrd har vi som mål å tilby en bred og berikende visjon om Geira, og invitere leseren til å reflektere og stille spørsmål ved sin egen forståelse av dette emnet som er så tilstede i vår virkelighet.

Olav Tryggvason drar med sine menn til dronning Geira, illustrasjon til Olav Tryggvasons saga av Erik Werenskiold

.

Geira (ca 965 - 985) var prinsesse i Vendland og eldste datter av den mytiske kong Burislav. Hun ble i 978 gift med en ukjent prins som døde rundt 981. I 982 ble hun gift på nytt med Olav Tryggvason som senere ble norsk konge (995 - 1000). Geira døde barnløs i 985.

Olav Tryggvason hadde bodd i 9 år i Gardarike hos storfyrsten av Kiev, Vladimir I (Vladimir den store eller Valdemar), og var på vei til Norge i 982 da han måtte søke til land i Vendland (i nåværende Polen eller Pommern) under et uvær. Han ble der invitert til å bo hos Geira som styrte denne delen av landet. Olav ble der over vinteren og giftet seg med henne der. Olav ble i Vendland i tre år, til Geira døde[1]. Kongssagaen Ågrip nevner at Olav hadde vinterbolig i Jomsborg, hovedsete for jomsvikingene.

Identiteten til Geiras far, Burislav, er usikker. Han kan ha vært identisk med den polske kong Mieszko I eller hans sønn, kong Boleslaw I av Polen. Geira hadde to søstre, Gunhild (Świętosława av Polen) som ble gift med den danske kong Svein Tjugeskjegg, og Astrid, som ble gift med jomsvikingenes høvding Sigvalde jarl.

Referanser

  1. ^ Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga