I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Gavrilo Princip, et tema av stor relevans i dag som berører ulike sektorer i samfunnet. Vi vil undersøke dens opprinnelse, historie og utvikling over tid, samt dens innvirkning på folks daglige liv. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Gavrilo Princip, med mål om å gi en bred og fullstendig oversikt over dette temaet. Gjennom denne forskningen har vi som mål å tilby våre lesere en dypere forståelse av Gavrilo Princip, slik at de kan danne seg en informert mening og bidra til debatten rundt denne saken.
Gavrilo Princip | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. juli 1894[1]![]() Obljaj (Travnički distrikt, Kondominatet Bosnia og Hercegovina, Østerrike-Ungarn)[2][3][4] | ||
Død | 28. apr. 1918[1][5][6][7]![]() Kleine Festung Theresienstadt (Terezín, Bezirk Leitmeritz, Kongeriket Böhmen, Cisleithania, Østerrike-Ungarn)[8][9][10][11] | ||
Beskjeftigelse | Revolusjonær ![]() | ||
Utdannet ved | Første gymnasium i Beograd | ||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn[12] | ||
Gravlagt | Heltene av Vidovdans kapell | ||
Medlem av | Unge Bosnia | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født 13. julijul./ 25. juli 1894greg. i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia-Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk-serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie på deres offisielle besøk i Sarajevo den 28. juni 1914.
Mordet på erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru utløste bestyrtelse over hele keiserriket.[13] Til tross for at Franz Ferdinand var svært upopulær ble han ansett som energisk og moderniserende og attentatet utløste stor usikkerhet.[13]
Gavrilo Princip var sønn av et postbud. Han var ett av ni barn, hvorav seks døde i spedbarnsalderen.[14] Gavrilo Princip kjempet for et selvstendig sørslavisk rike som blant annet skulle ha inkludert Bosnia-Hercegovina, som i 1908 var blitt annektert av Østerrike-Ungarn
Etter å ha gått i skoler i Sarajevo og Tuzla ble Princip bosatt i Beograd i mai 1912. Han var medlem av organisasjonen Unge Bosnia, støttet av Den svarte hånd, som ville ha en union mellom Bosnia og Serbia. Mordet ble noen måneder etterpå anført som den utløsende faktor til første verdenskrig.[15]
Princip og fem andre konspiratører stod langs erkehertugens kortesjerute. Den nitten år gamle studenten Nedeljko Čabrinović kastet en håndgranat mot erkehertugens bil. Eksplosjonen rammet bilen bak, og såret to personer. Franz Ferdinand fortsatte likevel det offisielle programmet, og returnerte senere samme vei, men med en improvisert avstikker. Sjåføren oppfattet ikke ruteendringen, og fikk beskjed om å stoppe og vende om. Der bilen stoppet stod tilfeldigvis Princip. Han hadde med seg en flaske med cyanid i lommen og en pistol da han skulle drepe tronarvingen og general Oskar Potiorek. Han skjøt og drepte tronarvingen, men bommet på generalen og traff Sophie i stedet. Giften var for å begå selvmord hvis han ble tatt av politiet. Han drakk giften, men den var for gammel, så det endte med litt oppkast.
Etter attentatet ble Princip pågrepet umiddelbart og samme år dømt til tyve års fengsel. I 1918 døde han av tuberkulose i fengslet i Theresienstadt i Böhmen, dagens Terezín i Tsjekkia. Forholdene i fengselet var langt ifra sanitære, og Princip måtte amputere armen før han døde.
Etter østerriksk lov dømte man ikke tenåringer til døden, men en fengselspsykiater spurte Princip om han beklaget sin handling, som hadde ført til handlingene som utløste første verdenskrig og så mange millioner menneskers død. Han svarte: «Om jeg ikke hadde gjort det, ville tyskerne bare funnet en annen unnskyldning.» Trolig hadde han rett. Tyske militære hadde lenge sagt at de kunne vinne en krig der og da, men ikke den dagen Russland hadde utviklet sitt jernbanenett til å kunne mobilisere hæren sin like raskt som den tyske – noe de anslo ville være tilfellet i 1917.[16]