Gavriil Romanovitsj Derzjavin
Temaet Gavriil Romanovitsj Derzjavin er en sak som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har Gavriil Romanovitsj Derzjavin blitt et avgjørende aspekt som påvirker ulike områder av livene våre. På et personlig, faglig, sosialt og politisk plan er betydningen av Gavriil Romanovitsj Derzjavin ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Gavriil Romanovitsj Derzjavin, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og mulige konsekvenser, etterlater ikke dette emnet noen likegyldige. I tillegg vil vi prøve å belyse mulige løsninger eller tilnærminger som kan tas i bruk mot Gavriil Romanovitsj Derzjavin, med sikte på å tilby en global og komplett visjon av denne problemstillingen som er så relevant i dag.
| Gavriil Romanovitsj Derzjavin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. juli 1743[1][2][3] Sokury (Kazan Governorate, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 8. juli 1816[1][2][3] (73 år) Zvanka[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | D.A. Derjavina | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Khutyn Monastery | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Order of Saint John of Jerusalem | ||
| Signatur | |||
 | |||
Gavriil Romanovitsj Derzjavin (russisk: Гавриил Романович Державин, født 14. juli 1743 , død 20. juli 1816 ) var en russisk dikter og politiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Derzjavin vokste opp i fattige kår som sønn av en offiser i guvernementet Kazan. Hans fjerne forfader var Morza Bagrim, som kom fra den store horde på 1400-tallet til Moskva, ble døpt og ble vasall under den russiske storfyrsten Vasilij II.[4] Morza Bagrim var tatar.[5]
Gavriil tjenestegjorde i Preobrazjenskijregimentet. Han ble i 1773 forfremmet til offiser. Etter å ha utmerket seg i kampen mot Jemeljan Pugatsjovs opprør gikk Derzjavin over til det sivile liv.
Forfatter
I 1776 utgav han sin første bok, en samling oder, for det meste oversettelser, de fleste fra det tyske, det eneste fremmedspråk han i barndommen hadde fått sjansen till å lære. I bredere kretser ble han først i 1779 kjent ved sitt Ode i anledning av fyrst Mestsjerskijs død. Han hentet her influenser fra Horats, som han nå hadde begynt å studere. Tidligere hadde Derzjavin mest diktet i Mikhail Lomonosovs stil.
Sitt egentlige ry fikk han imidlertid først med oden Felitsa, som han i 1782 offentliggjorde i Sankt Petersburgs akademis tidsskrift. Diktet er rettet til en edel kirgisisk kongsdatter som en hyldest fra hennes egne. I virkeligheten er det imidlertid Katarina II som besynges. Hyldesten er skrevet med skjemtende ironisk tone, og det er fremfor alt herskerinnens rent menneskelige egenskaper som fremholdes.[6]
Ved Katarinas gunst fikk Gavriil Derzjavin flere betrodde poster, på hvilke han imidlertid avstedkom nokså meget uro. I 1791 ble han keiserinnens statssekretær. På nærmere hold tapte Derzjavin imidlertid sin henførelse for sin «Felitsa», som på sin side snart begynte å bli lei av sin favoritts alt for store geskjeftighet. I 1793 ble han fjernet fra hoffet ved utnevnelse til senator.
Etter ett tiår gikk han helt ut av statstjenesten og slo seg ned på ett gods i guvernementet Novgorod. Her tilbragte han til sin død et rolig liv, som han besang i ett av sine fremste dikt, Til Eugen, livet på Zvanka (1807). Inn i det siste var han poetisk virksom og døde i 1816 etter å akkurat ha nedskrevet en pompøs strofe til Ode over dødeligheten.[6]
Derzjavin nevnes iblant som en av de fremste russiske 1700-tallsdikterne. Han var en av de første til å se den unge Aleksandr Pusjkins begavelse. En av Derzjavins dikt handlet om hvordan mennesker og alt som mennesket har skapet, skal forgå. Ironisk nok ble det også en av Derzjavins siste dikt; han skrev ned den på en griffeltavle ikke lang tid før sin død.
Kuriosa
Gavriil Derzjavin har fått et krater oppkalt etter seg på Merkur, Derzhavinkrateret.
Referanser
- ^ a b Chuvash encyclopedia
- ^ a b c Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 3825123, besøkt 13. oktober 2021
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 39805, besøkt 1. april 2021
- ^ Derzhavin's biography (in Russian)
- ^ Daniel Rancour-Laferriere (2000). Russian Nationalism from an Interdisciplinary Perspective: Imagining Russia. E. Mellen Press. s. 90. ISBN 978-0-7734-7671-4.
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1931