I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Gangar, som har en betydelig innvirkning på ulike samfunnsområder. Gangar er et tema som har vakt stor interesse de siste årene, siden relevansen ikke er begrenset til et enkelt område, men har ringvirkninger for politikk, økonomi, kultur, vitenskap og teknologi. Gjennom dybdeanalyse vil vi utforske de ulike fasettene til Gangar og hvordan det har formet verden vi lever i. Fra dens innvirkning på hverdagen til dens innflytelse på historiske hendelser, er Gangar et emne som fortjener å bli studert i dybden for å forstå dets sanne omfang.
Gangar er betegnelsen på en norsk folkedans i todelt takt. Navnet er avledet av ordene «gå» og «gange».
Gangar er en pardans som en gang var vidt utbredt, men nå bare er kjent som folkedans fra Telemark og Setesdal.[1] Dansen deles i to undertyper, gangar i 2/4-takt, og gangar i 6/8-takt.[2]
Tempoet er som oftest ganske rolig, men skifter noe etter lynnet i slåtten, eller distriktet. En gangar fra Bø i Telemark regnes dermed som langsom, mens en gangar fra Setesdal gjerne holder et langt høyere tempo. Gangaren danses mest i Telemark og Setesdal, i Numedal, og i Valdres der dansen gjerne kalles «bonde».
Man regner med at 6/8-gangaren er en av de eldste formtypene i landet. 2/4-gangaren er noe yngre, og har slektskap med barokk-former som allemande.
Lausdans eller hallinger overlapper ofte gangaren, og slåttene brukes en del om hverandre. Gangarmaterialet utgjør tre av sju bind i hardingfeleverket.
Gangar er ellers kjent fra Gustav Wentzels maleri Søndagskveld som ofte kalles Dans i Setesdal og henger på Nasjonalgalleriet.[3] I 1891 besøkte Wentzel Setesdal og oppdaget danseplassen ved Otra der ungdommen møttes på helgedagskveldene. I starten likte de ikke denne fremmede tilskueren, men da han satte opp staffeliet, meldte de seg straks som modeller. Da maleriet ble utstilt i Oslo, skrev den danske professoren Julius Lange (1838-96)[4] at det hadde «et eget mystisk alvor som harmoniserer så godt med den nesten antikke høytidelighet i følelsen hvormed de danske pikers og karers kjede beveger seg.»[5]