Gamle Asker kirke

I denne artikkelen vil vi utforske Gamle Asker kirke fra ulike perspektiver og analysere dens innvirkning på ulike samfunnsområder. Gamle Asker kirke er et tema som har skapt stor interesse og debatt de siste årene, og dets relevans øker stadig. Vi vil fordype oss i betydningen av Gamle Asker kirke, dens historie, dens utvikling over tid og de forskjellige meningene og teoriene som eksisterer om den. I tillegg vil vi undersøke hvordan Gamle Asker kirke har påvirket kultur, økonomi, politikk og andre aspekter av hverdagen. Denne artikkelen søker å gi et fullstendig og objektivt syn på Gamle Asker kirke, slik at leserne bedre kan forstå dens betydning og implikasjoner i dagens verden.

Gamle Asker kirke
Gamle Asker kirke. Illustrasjon av Peter Frederik Wergmann fra boken Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen (1836).
OmrådeAsker (2020–)
Asker (1837–2019)
Asker prestegjeld (–1837)
BispedømmeOslo bispedømme (1070–1537)
Oslo bispedømme (1537–1878)
Beliggenhet
Kart
Gamle Asker kirke
59°50′36″N 10°26′12″Ø

Gamle Asker kirke var en steinkirke i romansk stil oppført på 1100-tallet, opprinnelig dedisert til Maria og helgenene Fabian og Sebastian. Kirken lå i Asker, der Asker kirke ligger i dag, og skal ha avløst en enda eldre trekirke på samme sted.[1]

Opprinnelig utforming og endringer

Gamle Asker kirke hadde et rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Disse bygningsledd må ha beholdt sin opprinnelige form, men er blitt reparert og har fått tilføyelser. Allerede 1377 ble det gjennomført en stor reparasjon, og kirkeregnskapene fra 1620-årene forteller om omfattende reparasjonsarbeider.

I 1705 ble det bygd et muret sakristi med overhvelvet gravkammer i kjelleren, øst for koret. Koret hadde ett og skipet to sydvendte vinduer. Både skip og kor hadde sydportal, og skipet hadde vestportal med våpenhus foran. En takrytter med høy hjelm satt midt på skipets møne. Gavlene var murt til mønet.

I 1836 beskrev Peter Frederik Wergmann kirken som følger:[2] 

Kirken er simpel, men ganske rummelig. Dens Ydre er ret pynteligt, og faaer Anseelse ved dens høie Taarnspiir. Den har et lyst og smukt Sakristi. Dens Tag er nu tegllagt, men var før tækket med Bly.

Kirken kjennes fra foto og tegninger fra 1800-årene, og omrisset av den er lagt inn på planen over kirkegården fra 1860. Ifølge denne var skipet ca. 17,35 m langt og ca. 12,5 m bredt, koret ca. 6,5 m langt og ca. 8 m bredt, sakristiet ca. 5,2 m langt og ca. 6,2 m bredt og våpenhuset i vest ca. 3,8 m langt og ca. 4,6 m bredt.[3]

Brannen i 1878

Kirken brant i 1878. Mye av inventaret ble reddet ut, blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715. Altertavlen fremstiller nattverden, og er malt av Lars Sivertsen.[3]

Kirken var kraftig skadet, og da den gamle kirken lenge hadde vært for liten for befolkningen i bygda ble det besluttet å rive ruinene. Den nye kirken sto ferdig året etter. Nye Asker kirke er en langt større langkirke i nygotisk stil, bygd i tegl.[3]

Referanser

  1. ^ Mamen, Hans Christen (1979). Kirke og menighet i Asker : ved Asker kirkes hundreårsjubileum. ISBN 8299060206. 
  2. ^ Peter Frederik Wergmann (1836). Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen. s. 31. 
  3. ^ a b c «Asker kirke». www.norgeskirker.no. Arkivert fra originalen 23. oktober 2021. Besøkt 13. april 2022. 

Litteratur

Se også