I dag er Gallisk et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innflytelse strekker seg fra den personlige til den forretningsmessige sfæren, inkludert politikk og kultur. Gjennom årene har Gallisk vakt økende interesse, skapt betydelige debatter, forskning og transformasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Gallisk i detalj, analysere dens forskjellige dimensjoner og reflektere over dens betydning i dag. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling, fortsetter Gallisk å være et tema for relevant diskusjon og av stor interesse for allmennheten.
| Gallisk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Gallia | ||
| Antall brukere | 0 | ||
| Utdødd | 7. århundre | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | indoeuropeisk keltisk kontinentale keltiske språk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| Glottolog | tran1289 | ||
Gallisk er et eldre keltisk språk som ble snakket i deler av Europa så sent som i Romerrikets tid. I snever forstand er gallisk det språket som ble snakket av keltiske innbyggere i Gallia (moderne Frankrike, Belgia og nordlige Italia). I videre forstand utgjør det varianter av det keltiske språk som ble snakket over det meste av Sentral-Europa («østkeltisk»), deler av Balkan, og Anatolia (galatisk), og som det er antatt var meget beslektet med.[1][2] Det mer avvikende lepontisk i nordlige Italia har tidvis blitt gruppert under gallisk.[3][4]
Sammen med lepontisk og keltiberisk som ble snakket på den iberiske halvøy utgjør gallisk geografisk sett fastlandskeltiske språk. De nøyaktige lingvistiske slektskapene blant dem, foruten mellom dem og moderne øykeltiske språk, er usikker og gjenstand for akademisk debatt i og med den knappe dokumentasjonen.
Gallisk er dokumentert i rundt 800 inskripsjoner, mange av dem fragmentariske, inkludert kalendere, skrift på potteskår, gravmonumenter, korte dedikasjoner til guddommer, innskrift på mynter, utsagn om eierskap, og andre tekster, muligens tavler med forbannelser og besvergelser. Galliske tekster ble først skrevet med gresk alfabet i det sørlige Gallia og i en rekke gammelitaliske alfabet i nordlige Italia. Etter den romerske erobringen av disse regionene, ble det latinske alfabetet innført som skriftkode.[5] Gallisk ble fortrengt av vulgærlatin[6] og en rekke germanske språk fra 400-tallet og framover.
De tidligste kontinentale keltiske nedskrivningene som kan dateres til så tidlig som 500-tallet f.Kr., er leptoniske. De ble funnet i Gallia Cisalpina, og var i form av det etruskiske alfabetet. Nedskrivninger med det greske alfabetet har blitt datert til å være fra 200-tallet f.Kr. Disse ble funnet nær munningene til elven Rhône. Senere nedskrivninger som skriver seg fra romersk gallisk, har stort sett vært skrevet med det latinske alfabetet.
Gregorius av Tours skrev på 500-tallet at det fantes noen innbyggere fra hans region som fortsatt kunne snakke gallisk.
| Tall | Gallisk | Walisisk | Bretonsk | Gammelirsk | Irsk | keltiberisk | Latin |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | cintus, cintuxos | cynt «før», cyntaf «først» | kent «foran» | céta | céad «først» | prīmus | |
| 2 | allos | ail | eil | aile «andre» | eile | secundus | |
| 3 | tritios | trydydd | trede | treide | treas | tertius | |
| 4 | petuarios | pedwerydd | pevare | cethramad | quārtus | ||
| 5 | pinpetos | pumed | pempet | cóiced | quīntus | ||
| 6 | suexos | chweched | c'hwec'hved | seissed | sextus | ||
| 7 | sextametos | saithfed | seizhved | sechtmad | septimus | ||
| 8 | oxtumetos | wythfed | eizhved | ochtma | octāvus | ||
| 9 | nametos | nawfed | naved | nómad | nōnus | ||
| 10 | decametos, decometos | degfed | degvet | dechmad | dekametam | decimus |
Som man kan forvente etter mange års utvikling, er gallisk mer likt latin enn de moderne keltiske språkene er like romanske språk i dag.