Gadaa
I dagens verden er Gadaa et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og kulturer. Med fremskritt av teknologi og tilgang til informasjon har Gadaa blitt et sentralt diskusjons- og interessepunkt i det moderne samfunnet. Enten gjennom sosiale nettverk, media eller daglige samtaler, har Gadaa klart å påvirke måten vi tenker og handler på i hverdagen. Dette er grunnen til at det er avgjørende å gå dypere inn i dette emnet for å forstå dets betydning og implikasjoner på både individuelt og kollektivt nivå.
Gadaa er et tradisjonelt samfunnssystem for oromoene i Etiopia og Kenya. Det dreier seg om et helhetlig system som omfatter sosiale, kulturelle, politiske og miljømessige sider ved oromoenes nasjon. Gadaa ble i 2016 oppført på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.[1][2][3]
Gadaa er organisert i fem klasser, hvorav en klasse har rollen som den herskende. Denne klassen har leder, funksjonærer og en forsamling. Hver klasse gjennomgår flere grader før den kan fungere i sin ledende rolle. Rollen som den ledende klasse rullerer hvert åttende år. Medlemmer av klassen kan være menn som har fedre som er medlemmer av klassen. Kvinner blir konsultert i spørsmål som gjelder kvinners rettigheter.[3]
Møter og seremonier finner tradisjonelt sted under platantreet (sycamore tree), som også er gadaa-systemets symbol.[3]
Referanser
- ^ Deribie M. Demmeksa (2. mars 2022). «Introduction to the Gadaa System with Deribie M. Demmeksa». OROMO LEGACY LEADERSHIP & ADVOCACY ASSOCIATION (på engelsk). Besøkt 18. juni 2023.
- ^ Hafte T. Tilahun (5. oktober 2000). «Hvem er oromoene?». Troms Folkeblad. Besøkt 18. juni 2023.
- ^ a b c «UNESCO - Gada system, an indigenous democratic socio-political system of the Oromo». ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 18. juni 2023.
