I dagens verden har Gabino Zavala fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette fenomenet har blitt aktuelt på ulike områder, fra populærkultur til politikk og teknologi. Med en betydelig innvirkning på samfunnet har Gabino Zavala vært gjenstand for en rekke studier og forskning som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. Siden fremveksten har Gabino Zavala vakt stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi grundig utforske opprinnelsen, utviklingen og konsekvensene av Gabino Zavala, og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Gabino Zavala | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1951![]() Tijuana | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1977–), katolsk biskop (1994–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | USA |
Gabino Zavala (født 7. september 1951 i Guerrero i Mexico) er emeritert katolsk hjelpebiskop i Los Angeles.
Gabino Zavala flyttet som lite barn med sin familie fra Guerrero til Tijuana i Mexico.[1] Han overlevde en brann i leilighetskomplekset de bodd i; mange omkom, og blant dem to av Gabinos brødre.
Familien flyttet deretter til East Los Angeles i California. I 1969 begynte Zavala på St. John's Seminary i Camarillo.[1]
Erkebiskopen av Los Angeles, kardinal Timothy Manning, ordinerte ham til prest den 28. mai 1977.
Den 8. februar 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til hjelpebiskop i Los Angeles og titulærbiskop av Tamascani. Erkebiskopen av Los Angeles kardinal Roger Michael Mahony bispeviet ham den 19. mars samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene John James Ward og Armando Xavier Ochoa i Los Angeles.
Han var biskoppelig vikar for erkebispedømmets San Gabriel Pastoral Region inntil han fratrådte. Zavala gikk inn for «restoritative justice» fremfor bruk av dødsstraff, og støttet innvandringsreform. Han hadde en lang historie med støtte til kontroversielle oppfatninger om «LGBT rights».[1]
Zavala var engasjert i en rekke organisasjoner: Han var bishop-president av den amerikanske del av Pax Christi,[2] med-president for Interfaith Worker Justice, og biskoppelig rådgiver til International Commission of Catholic Prison Pastoral Care (ICCPPC).[3] Han var også adjunct professor i kirkerett og pastoralteologi ved Loyola Marymount University i Los Angeles. I 2000 organiserte biskop Zavala Encuentro, en konferanse for katolikker av varierende bakgrunn og kulturer. Encuentro hadde over 5.000 deltakere, blant dem 40 biskoper og kardinal Bernard Law.[1]
For sin innsats i fengselssjelesorgen, engasjement mot dødsstraff, og for «restorative justice» fikk han en rekke æresbevisninger,[4][1][5][6]
Biskop Gabino Zavala trakk seg fra sin prestelige/biskoppelige tjeneste den 4. januar 2012. Bakgrunnen var hans personlige levned. I desember 2011 fortalte Zavala til erkebiskop Gómez at han var far til to tenåringer.[7][8] Paven innvilget raskt hans avskjedssøknad under kirkelovens c. 401 §2.[9] I sin bekjentgjørelse av dette sa erkebiskop José Horacio Gómez at Zavala ikke hadde hatt noen tjenester siden dette ble bekjent, og at han ville trekke seg tilbake til det private liv.[8]
Gómez sa også at de to for almenheten uidentiserte barna var mindreårige og bodde med sin mor i en annen delstat, og at erkebispedømmet ville assistere dem med collegekostnader.[8] Skjønt det ikke ble bekjentgjort fra kirkelig hold, skrev Los Angeles Times at Zavalas relasjon til barnas mor var mer enn en flyktig sak.[10]
Hans episkopalgenealogi er: