I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av GSM-R i dagens samfunn. GSM-R er en avgjørende faktor i ulike livssfærer, fra økonomi til kultur, inkludert politikk og teknologi. Gjennom historien har GSM-R spilt en avgjørende rolle i utviklingen av samfunnet, og påvirket måten individer samhandler med hverandre og omgivelsene på. I denne forstand er det viktig å analysere virkningen av GSM-R i dag og reflektere over dens relevans i den moderne verden. Denne artikkelen tar sikte på å gi et helhetlig syn på GSM-R og dens implikasjoner, samt oppmuntre til en konstruktiv debatt rundt dens rolle i samfunnet vårt.
Global System for Mobile Communications – Railway eller GSM-Railway (ofte forkortet til GSM-R) er et lukket mobilnett (digitalt radiosystem), utviklet for jernbaner i Europa.
GSM-R er sentralt i utviklingen av European Rail Traffic Management System, et felles europeisk signalsystem for tog. 32 land i Europa er med.
GSM-R er bygget på GSM-teknologi, og drar nytte av stordriftsfordelene til sin GSM-teknologiarv. Systemet er utviklet for å være en kostnadseffektiv digital erstatning for eksisterende inkompatible kabler langs skinnegangen og analoge jernbaneradionettverk. Over 35 forskjellige slike systemer er rapportert å eksistere i Europa alene.[1]
Standarden er et resultat av over ti års samarbeid mellom de ulike europeiske jernbaneselskapene, med mål om å oppnå interoperabilitet ved hjelp av én enkelt kommunikasjonsplattform. GSM-R er en del av standarden European Rail Traffic Management System (ERTMS)[2] og fører signalinformasjonen direkte til lokføreren, noe som muliggjør høyere toghastigheter og trafikktetthet med et høyt sikkerhetsnivå.
Spesifikasjonene ble ferdigstilt i 2000, basert på det EU-finansierte MORANE-prosjektet (Mobile Radio for Railways Networks in Europe). Spesifikasjonen vedlikeholdes av den internasjonale jernbaneunions prosjekt, ERTMS. GSM-R er valgt ut av 38 land over hele verden, inkludert alle medlemsland i EU og land i Asia, Eurasia og Nord-Afrika.
GSM-R er en sikker plattform for tale- og datakommunikasjon mellom jernbaneoperatører, inkludert sjåfører, togekspeditører, og togleder. Den leverer funksjoner som gruppeanrop (VGCS), talekringkasting (VBS), stedsbaserte tilkoblinger og anropsforebygging i nødstilfeller.[3]
GSM-R implementeres vanligvis ved bruk av dedikerte basestasjonsmaster nær jernbanen, med tunneldekning utført ved bruk av retningsantenner eller "lekk" mateoverføring. Avstanden mellom basestasjonene er ofte mellom 7–15 km. Dette skaper høy grad av redundans og høyere tilgjengelighet og pålitelighet. I Tyskland, Italia og Frankrike har GSM-R-nettverket mellom 3000 og 4000 basestasjoner. I områder der det europeiske togkontrollsystemet (ETCS) nivå 2 eller 3 brukes, opprettholder toget en kretskoblet digital modemforbindelse til togkontrollsenteret til enhver tid. Dette modemet fungerer med høyere prioritet enn vanlige brukere (eMLPP). Hvis modemforbindelsen mistes, stopper toget automatisk.
I Norge har det blitt etablert et nytt nødkommunikasjonsnett for den norske jernbanen. Nettet ble i perioden 2005 til 2006 tatt i bruk på Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Dovrebanen fra Trondheim til Dombås. 1. november 2007 ble resten av jernbanenettet dekket.[4] Det operative senter for nettet i Norge er lagt til Trondheim, nærmere bestemt Marienborg.
Det overordnende ansvaret for GSM-R-systemet ligger hos Bane NOR og at nettverk og togradio kommuniserer med hverandre. Bane NOR skal dessuten godkjenne togselskapenes togradioer og telefoner, innbefattet softwareversjonen.
Norske tog har ansvar for å sikre at togradioene installeres og vedlikeholdes i henhold til gjeldende krav og standarder. De samarbeider tett med Bane NOR for å sikre at det nye FRMCS-systemet implementeres effektivt og uten avbrudd i jernbanekommunikasjonen.[5]
Det er togoperatørene som skal sørge for at de har godkjente radioer og telefoner samt at personalet har fått opplæring i å anvende dette.
Det er Statens jernbanetilsyn som godkjenner installasjon og anvendelse av utstyret.