Fyrsten

I dagens verden er Fyrsten et svært relevant emne som påvirker alle på forskjellige måter. Enten det er et hett tema, en influencer eller et bredt konsept, har Fyrsten utløst debatter og fanget oppmerksomheten til samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske Fyrsten dypt og analysere dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I tillegg vil vi undersøke hvordan Fyrsten har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et relevant tema i dag.

Fyrsten
Omslagsbildet på 1550-utgaven
orig. Il Principe
Forfatter(e)Niccolò Machiavelli
SpråkItaliensk
Tilblivelse1513 (Julian)
SjangerPolitisk teori
Utgitt1532 (julian)
Originalutgave1532
Norsk utgaveFyrsten
ForlagCappelen
Oversetter(e)Jon Bingen
WikikildenQ18647256, Q65009365
Fyrsten på Commons

Fyrsten (Il Principe) er en bok skrevet av Niccolò Machiavelli (1469–1527), som levde i den norditalienske bystaten Firenze under renessansen. Boken ble skrevet rundt 1513, men ikke utgitt før 1532, fem år etter Machiavellis død.

Machiavelli var samtidig med flere store renessansekunstnere som Botticelli, Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci. Machiavelli var en sentral skikkelse i Firenze, og virket i perioder som politisk rådgiver for byens leder. Hans samtid var preget av et politisk og menneskelig drama, strukturer som bystatene sto for fall, og stadige kriger så ut til aldri å ville ta slutt. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli verket Fyrsten.

Både et fyrstespeil ...

Machiavellis hensikter med Fyrsten var dobbel. På overflaten og tilsynelatende var det et verk i fyrstespeilers tradisjon, for å forklare hvordan en leder kan gjenopprette en tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle nødvendige midler. Han skriver at fysisk vold er all makts opphav, og at alle statsgrunnleggere bare har ett middel, nemlig vold. Uttrykket om at målet helliger midlene kan belyses fra debatten omkring Fyrsten. Grunnen til at det er slik, mener boken, er fordi menneskenaturen er korrumpert og i elendig forfatning, og at samfunnet trenger en sterk leder for å skape orden. Men for at en fyrste, eller makthaver skal kunne utøve legitim vold, er det en forutsetning at denne utøves i statens interesser, aldri personlig interesse. Machiavelli skiller således skarpt mellom den personlige moral, som må være upåklagelig, og den offentlige moral hvor handlingene er legitime når de tjener statens, eller fellesskapets interesser.

Boken ble skrevet som en praktisk veiledning for herskere, spesielt tilegnet Lorenzo de'Medici, fyrsten av Firenze, og bærer preg av å være en analyse av politiske prosesser. Machiavelli sier at han har som mål å diskutere tingene slik de virkelig er, og ikke nøye seg med å diskutere idealer. Han mener det ikke børe være noen sammenheng mellom politikk og etiske prinsipper. Dette gjør at han regnes som realpolitikkens far.

... og et undergravende skrift

Men Machiavellis egentlige hensikt med verket var ikke så åpenbar. Machiavelli var republikaner - han mente at det beste for de italienske bystater ikke var fyrsteveldet, men den republikanske styreform. Dette fremkommer ikke i boken. Men enkelte av hans sentrale råd til fyrsten av Firenze er egnet til å fremme det republikanske mål.

  • Han fraråder frikostighet og tilråder bedrag for å sikre folkets støtte. Men samtidig er Machiavelli klar over at et tidligere pro-republikansk kuppforsøk slo feil på grunn av befolkningens passivitet - noe som skyldtes fyrstens frikostighet.
  • Han går inn for at befolkningen bevæpnes, selv om han vet at florentinerne er klart pro-demokratiske og klart misfornøyd med fyrstesystemet.
  • Han oppfordret fyrsten å bosette seg i den by han erobrer. Dette var i strid med Medicis vanlige politikk om å residere utenfor byen. Bor man inne i byen, er faren for å bli styrtet av opprørere eller en borgermilitia større.

Litteratur

Eksterne lenker