Funksjonærs tema er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker over tid. Enten på grunn av sin relevans i historien, dens innvirkning på dagens samfunn, eller dens betydning i det akademiske feltet, har Funksjonær vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Funksjonær, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innflytelse på ulike områder. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen og rollen som Funksjonær spiller i dagens verden. Uten tvil er Funksjonær et tema som fortsetter å skape interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker, og vi håper å kunne tilby en komplett og berikende oversikt over dette fascinerende temaet.
Funksjonær eller bestillingsmann[1] er eldre betegnelser på arbeidstakere som utførte kontorarbeid, regnskapsførere og kopister, i motsetning til arbeidstakere som utførte fysisk arbeid, «arbeidere».[2] En funksjonær er en lønnsmottager ansatt i en tjenestestilling, primært innenfor handel og kontor, eller som utfører lagerarbeid eller teknisk eller klinisk bistand.[3] Fast ansatte lønnsmottakeres rettigheter innebærer lovfestet oppsigelsesvarsel ved fratreden. Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 skal avskjedigelse saklig begrunnes.[4]
Funksjonærstatus erverves automatisk, som utover krav til typen av arbeidsfunksjon, også spesifiserte en arbeidstid gjennomsnittlig mere enn 8 timer om uken for å omfattes av loven. Dessuten skulle det være en ikke-ledende stilling, det vil si den ansatte var underlagt en overordnets instruksjoner for arbeidets utførelse.[5]
I motsetning til arbeidere kunne funksjonærer forpliktes til å bosette seg i ansettelseskommunen. I april 1907 påpekte Bestillingsmændenes Landsforbund hvordan innkreving av skatt i bostedskommunen førte til at en del kommuner påla sine tjenestemenn å bosette seg i kommunen, slik at retten til fritt å velge sitt bosted ble fraveket.[6] I etterkrigstiden førte boligmangelen til en strøm av søknader om dispensasjon med ett års gyldighet. Bergen kommune innvilget rutinemessig søknader om «tillatelse til å bo utenbys», der folk hadde fått bolig på steder som Flaktveit og Midttun, adresser som nå er godt innenfor bygrensen.[7]
Funksjonærstatus var preceptiv, det vil si den ansatte automatisk omfattes av loven når vedkommendes ansettelsesforhold lever opp til lovens minimumskrav. Det var derfor ikke mulig å fraskrive seg sin status som funksjonær. I en ansettelseskontrakt var det mulig å avtale at en medarbeider hvor ansettelsesforhold som ikke levde opp til lovens minimumskrav, allikevel omfattes av funksjonærlovens beskyttelse. Omvendt var det ikke mulig å frata en ansatt sine funksjonærrettigheter, da disse automatisk erverves iht. loven når lovens minimumskrav er oppfylt.
Betegnelsen ble brukt i navnene på flere tidligere fagforeninger, som Norges Funksjonærforbund, Funksjonærenes Sentralorganisasjon[8] og Bestillingsmændenes Landsforbund, jfr «Pensionskassen for Statens Bestillingsmænd».[9]