Fronton

I denne artikkelen skal vi analysere relevansen av Fronton i dagens samfunn. Fronton har blitt et tema med stor interesse og debatt de siste årene, og har skapt motstridende meninger og ulike standpunkter. Opp gjennom historien har Fronton spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, fra økonomi til kultur, politikk og teknologi. Slik sett er det avgjørende å undersøke i detalj hvilken innflytelse Fronton har på våre daglige liv og på utviklingen av samfunnet som helhet. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Fronton og dens innvirkning på den moderne verden.

Deler av frontonen på østre fasade på Parthenon.

Fronton,[1][2] på engelsk kalt pediment,[3] er et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablementet) og et saltak. Det er frontoner i klassisk, nyklassisk arkitektur, vanligvis i etterligninger av greske templer, og i barokken. Det mest framragende eksempelet på fronton finnes på Parthenontempelet på Akropolis i Athen, feltet her inneholder de vakreste skulpturelle detaljer. Tympanon eller det triangulære feltet innenfor frontonen, ble ofte dekorert med relieffskulpturer som viste motiver fra gresk og romersk mytologi, eller allegoriske figurer.

Bilder

Referanser

  1. ^ Broby-Johansen, R. ( 1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 122. Sitat: «Fronton (fr. fra ital. fronte, front) lille frontispice over dør, vindue, på møbel etc.»
  2. ^ «fronton», NAOB
  3. ^ «pediment (n.)», Online Etymology Dictionary

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Pediments – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «pediment» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.