Frontispis (arkitektur)

I denne artikkelen skal vi fordype oss i det fascinerende universet til Frontispis (arkitektur), og utforske dets mange fasetter og dets innvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, gjennom dens relevans i populærkulturen og dens innflytelse på ulike felt, har Frontispis (arkitektur) klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi oppdage årsakene som gjør Frontispis (arkitektur) til et tema av uuttømmelig interesse, samt implikasjonene det har på det moderne samfunnet. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise som vil føre deg til bedre å forstå hvilken innvirkning Frontispis (arkitektur) har på miljøet vårt og på vår måte å oppfatte verden rundt oss på.

Hovedfasaden på Stiftsgården i Trondheim. Veggen har trekantmotiv både over inngangsdøren og over gesimsen.

Frontispis (fra fransk: frontispice; av middelalderlatin: frontispicium, «fasade»)[1] er en arkitektonisk betegnelse på midtpartiet av en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl. Det brukes både om et framskutt fasadeparti i forbindelse med hovedinngangen på en bygning, hvis det avsluttes øverst med et gavlmotiv, og det brukes om en frontgavl over øverste gesims på en fasade, også der fasaden nedenfor ikke er trukket frem.[2] Oppbygget over gesimsen er som regel utformet som en trekant, men begrepet brukes enkelte steder om oppbygg med en annen utforming, eksempelvis med buet avslutning.[3]

Frontispisen har sin opprinnelse i gavltrekanten i antikke templer. Dette arkitekturmotivet kalles også tympanon.

Betegnelsen kan tidvis også benyttes om et bilde eller tegning vendt mot tittelsiden i en bok.[1]

Referanser

  1. ^ a b «frontispis», Bokmålsordboka
  2. ^ Gunnarsjaa, Arne (2007), s. 265.
  3. ^ Bruun, O.D. (1999),s. 72; 202.

Litteratur