Frode Kyvåg

Frode Kyvåg er et tema som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Siden fremveksten har det vært gjenstand for analyse og studier av eksperter på området, så vel som folk som er interessert i å forstå implikasjonene og konsekvensene. Gjennom årene har Frode Kyvåg utviklet seg og fått ulike perspektiver, noe som har beriket diskusjonen rundt dette temaet. I denne artikkelen vil vi analysere i detalj egenskapene, virkningen og mulige fremtidsscenarier knyttet til Frode Kyvåg, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet som har fanget oppmerksomheten til så mange mennesker.

Frode Kyvåg
Frode Jarl Kyvåg
Født8. sep. 1945[1]Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseHåndballtrener, skøyteløper, idrettsleder Rediger på Wikidata
EktefelleMonica Kyvåg
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets osloborger (2014)
Trenerkarriere
År
 Klubber

1974–1978
1983–1988



1991–2000		 Nordstrand (kvinner)
Norges flagg Norge (kvinner)
Bækkelaget (kvinner)
Bækkelaget (menn)
Fjellhammer (menn)
Gjerpen (kvinner)
Bækkelaget (kvinner)

Frode Jarl Kyvåg (født 1945) er en norsk tidligere håndballtrener, idrettsleder og bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet. Kyvåg er mest kjent for sin innsats for Norway Cup og Bækkelagets Sportsklub. Han er også mangeårig ekspertkommentator i håndball.

Som ung var Kyvåg en allsidig idrettsutøver innen skøyter, fotball og håndball, men måtte legge den aktive karrieren på hyllen da akillessenen røk i en alder av 29 år.[2]

Håndball

Etter å ha lagt sin aktive idrettskarriere på hyllen, fikk Kyvåg jobb som trener for Nordstrands damelag i håndball. I 1974 ble Kyvåg den yngste landslagstreneren i Europa, da han tok over ansvaret for Norges kvinnelandslag i håndball.[2] Kyvåg tok over som generalsekretær i Bækkelagets Sportsklub i 1976.

Han hadde treneransvar for damelaget i periodene 1983–1988 og 1991–2000. Han hadde ansvaret for spillere som Anja Andersen, Gitte Madsen, Camilla Andersen, Susann Goksør, Cecilie Leganger, Kjersti Grini og Heidi Tjugum. I perioden ledet han BSK sitt damelag to ganger til finaler i Europacupen.

BSK vant under Kyvågs ledelse cupvinnercupen i håndball to år på rad, både i 97/98-sesongen og 98/99-sesongen. De spilte i tillegg europacupfinaler mot Buxtehude i 1994 og Debrecen i 1995. Begge finalene endte med tap. I tillegg spilte laget to supereuropacupfinaler.

Laget ble seriemester:[3]

Laget ble sluttspillvinner:[3]

  • 1991/92-sesongen
  • 1993/94-sesongen

Laget ble norgesmester og vant kongepokalen i håndball:

  • 1994: BSK - Byåsen 26-24
  • 1997: BSK - Larvik 27-26
  • 1999: BSK - Larvik 25-21

Han har også vært trener for herrelagene til Bækkelaget og Fjellhammer, samt damelaget til Gjerpen.[4]

Fire nordmenn ble plukket ut til å løpe under Fakkelstafetten til sommer-OL 2008: Unni Helland (BUL), Ida Granberg (Kvik Halden FK), Frank Lidahl (Kolstad Fotball) og Frode Kyvåg (Bækkelagets Sportsklub). De fire norske løp med fakkelen i Shenzhen i Kina 8. mai 2008.

Norway Cup

Utdypende artikkel: Norway Cup

Kyvåg ble ansatt som generalsekretær for fotballturneringen Norway Cup i 1976 og ledet turneringen fra året etter.

Diverse priser Kyvåg har mottatt i forbindelse med Norway Cup:[5]

  • I 1993 fikk han tildelt «Ungdommens fredspris» for internasjonal forståelse blant ungdom
  • I 1995 fikk Norway Cup og Frode Kyvåg tildelt «Norsk Unicefs Ærespris»
  • I 1999 fikk han og Norway Cup «Idrettens fredspris». Prisen ble delt ut av Narvik kommune og Narvik Fredssenter.
  • I 2005 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull "for sin lange innsats i norsk idrettsliv, spesielt for innsatsen med å utvikle Norway Cup til verdens største fotballturnering".[6]
  • I 2005 ble Norway Cup kåret av UEFA til «Most valuable grassroot football event». In recognition and appreciation of the work done for grassroot events.
  • I 2006 ble han kåret til «Årets Oslo-ambassadør» og fikk «Vesleblakken-prisen» for hans arbeid med Norway Cup.
  • I 2011 fikk han «Ildsjelpris og Ekebergtrollet» av Lions Ekeberg.
  • I 2012 mottok han «Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste»: Kyvåg fikk prisen for sine 36 år i Bækkelagets Sportsklub.
  • I 2013 fikk han Sponsor- og Eventforeningens hederspris for å arrangere et av verdens største eventer for barn og ungdom.
  • I 2014 fikk han Pan-prisen (av Idrettspolitisk forum), æresprisen på NISO Awards og ble kåret til Årets Osloborger.[7]

Skøyter

I slutten av tenårene (sesongene 1958/59–1964/65) var han aktiv som skøyteløper og representerte Nordstrand.[8]

Personlige rekorder på skøyter

Distanser 500 m 1 000 m 1 500 m 3 000 m
Tider 45,5 1.44,9 2.34,9 5.47,5
Sted Nordstrand Oslo B. Oslo Fr. Oslo B.
Dato 9. februar 1964 8. februar 1961 17. februar 1963 17. januar 1962

Politisk virke

Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble Kyvåg valgt som representant for Arbeiderpartiet til Oslo bystyre.[9] Kyvåg fikk fritak fra sin plass da han har blitt utnevnt til byrådssekretær for kultur, idrett og frivillighet.[9] Utnevnelsen ble sterkt kritisert i en leder i tidsskriftet Kapital, hvor det ble vist til Kyvågs deltakelse i ulovlig pyramidevirksomhet og ulike forhold ved forretningsdriften i forbindelse med arrangementet Norway Cup.[10]

Referanser

  1. ^ snl.no
  2. ^ a b Hansen, Ole Jonny Eriksrud (21. januar 2012). «- Du vil ikke tro det og du vil ikke høre det». Nettavisen. Besøkt 29. juni 2014. 
  3. ^ a b Håndballforbundet: seriemesterskap og sluttspillvinnere
  4. ^ Frode Kyvåg SNL.no
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 2. februar 2015.  Norway Cups priser]
  6. ^ Tvervaag, Ingvild (31. juli 2005). «Kongens fortjenstmedalje til «Sir Frode»». Aftenposten. Besøkt 29. juni 2014. 
  7. ^ Aftenposten, 18. desember 2014
  8. ^ Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2004). «Index – Menn». Norsk skøytestatistikk gjennom tidene 2004 (på norsk) (7 utg.). WSSSA – Norway. s. 147. Arkivert fra originalen 18. juni 2014. Besøkt 27. mai 2014.  
  9. ^ a b «Frode Kyvåg blir byrådssekretær» Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine., Aftenposten 22. oktober 2015
  10. ^ «En politisk vits», leder i Kapital nummer 19, 2015

Eksterne lenker