I dagens verden har Fritenker fått stor relevans på ulike områder. Fra politikk til populærkultur har Fritenker blitt et tema for konstant diskusjon og av stor interesse for et bredt spekter av publikum. Over tid har Fritenker utviklet seg og fått nye dimensjoner som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Fritenker og analysere dens innvirkning på vår moderne verden. Fra historien til dens implikasjoner for fremtiden, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil kaste lys over dette fenomenet som er så relevant i dag.
Fritenker er et begrep som kommer opprinnelig fra det engelske ordet free-thinker,[1] og viser til person som tenker ubundet av kirkens autoritet i religiøse spørsmål,[1] eller generelt forholder seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter.
Ordet free-thinker ble først brukt av de engelske deistene på slutten av 1700-tallet,[2] og etter hvert fikk ordet allmenn utbredelse blant en rekke filosofer også i Frankrike og Tyskland. Ordet ble først brukt om og av filosofen John Toland.
Det fantes egne fritenkerklubber i Norge rundt 1900. Fritænkerklubben i Bergen var en pådriver når det gjaldt innføring av kremasjon (likbrenning), og den radikale likbrenningsloven av 1912.[trenger referanse]