Frihetstiden
I dagens verden er Frihetstiden et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner og grupper. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på det vitenskapelige feltet, er Frihetstiden et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom årene har dette temaet skapt uendelige debatter og diskusjoner, samt en rekke forskning og publikasjoner som har bidratt til å berike kunnskap om det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Frihetstiden og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette virkningsfulle og spennende emnet.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
|
Steinalderen Bronsealderen Jernalderen Vikingtiden Kalmarunionen Stormaktstiden Tredveårskrigen Den gustavianske forfatningen Den svensk-norske union Andre verdenskrig |
Frihetstiden var en periode på omkring et halvt århundre med økende borgerrettigheter og parlamentarisme i Sverige mellom slutten på den store nordiske krig og den svenske kongens kupp i 1772.
Bakgrunn
Sverige tapte den store nordiske krig, og det førte blant annet til at stenderforsamlingen tok makten i 1718.[1] Den reelle makten lå hos sekreta utskottet, en komite i den svenske stenderforsamlingen, Sveriges riksdag.[2] Samtidig som Sverige i frihetstiden var det land i Europa med størst representasjon av ulike befolkningsgrupper i styringen av landet, var det også store grupper som ble holdt utenfor, et elitesamarbeid for å beholde makten.[3]
Under frihetstiden utviklet Sverige en slags forløper til et partisystem: hattar og mössor, en viss likhet med de britiske partiene Whig og Tory.[2]
Ved riksdagen i 1771–1772 ble det lagt frem flere radikale forslag, blant annet at én stands privilegier skulle kunne oppheves av de andre. Den svenske kongen, Gustav Ⅲ, gjennomførte da i august 1772 et kupp, hvor han fikk vesentlig større makt.[2]
Referanser
Kilder
- Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6