Freiaparken
Temaet Freiaparken er et som har skapt mye interesse i nyere tid. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innvirkning på ulike sektorer, er Freiaparken et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Freiaparken, fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen. Vi vil analysere dens innflytelse på ulike områder og presentere ulike perspektiver på saken. Uten tvil er Freiaparken et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket i dybden.
| Freiaparken | |||
|---|---|---|---|
 Fonteneanlegg med Vigeland-skulpturen «Piken på bjørnen» på et Neupert-postkort fra ca. 1935 | |||
 Freiaparken 59°55′31″N 10°45′52″Ø | |||
Freiaparken er en park i Oslo som ble anlagt i 1920-årene. Den ble laget ut ifra Freias grunnlegger Johan Throne Holsts filosofi om at omgivelsene på en arbeidsplass betyr mye for trivselen, og at man i tilslutning til fabrikk- og kontorbygningene burde ha områder for rekreasjon og hvile. Parken er for Freias ansatte og er derfor lukket mot gatene. Men i forbindelse med konserter i Freiasalen, og Oslo Kulturnatt, er parken åpen for publikum.
Om sommeren er Freiaparken en oase av trær og blomster, og den inneholder mange skulpturer av kjente norske og europeiske kunstnere.
Freiaparken ble fredet av Riksantikvaren i 2015.[1] Fredningen omfatter også spisesalen med utsmykning av Edvard Munch.
Referanser
Eksterne lenker
- (no) «Freiaparken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) Om Freiaparken på Freias nettsted