I dag er Fredrik Vilhelm II av Preussen et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Flere og flere mennesker er interessert i å lære mer om Fredrik Vilhelm II av Preussen og dens innvirkning på ulike områder av livet. Fra dens betydning i historien til dens innflytelse på dagens trender, har Fredrik Vilhelm II av Preussen blitt et tema for debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Fredrik Vilhelm II av Preussen og dens forbindelse med våre daglige liv, samt dens utvikling over tid. Gjennom en dyp og berikende analyse vil vi oppdage viktigheten av Fredrik Vilhelm II av Preussen og dens rolle i vår nåværende verden.
Fredrik Vilhelm II Konge av Preussen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. september 1744 Berlin | ||
Død | 16. november 1797 (53 år) Potsdam | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Elisabeth Christine Ulrike von Braunschweig-Wolfenbüttel (1765–1769)[1] Fredrike Louise av Hessen-Darmstadt (1769–)[1] Julie von Voss (1787–1789) Sophie von Dönhoff (1790–1797) | ||
Partner(e) | Wilhelmine von Lichtenau | ||
Far | August Vilhelm, sønn av Fredrik Vilhelm I[2] | ||
Mor | Luise av Braunschweig-Wolfenbüttel[2] | ||
Søsken | Vilhelmina av Preussen Heinrich av Preußen | ||
Barn | Fredrik Vilhelm III av Preussen Wilhelmine av Preussen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Berliner Dom[3] | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
Utmerkelser | Den sorte ørns orden Andreasordenen | ||
Regjeringstid | 1786-1797 | ||
Fyrstehus | Huset Hohenzollern | ||
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september 1744, død 16. november 1797) var konge av Preussen fra 1786. Han tok over tronen etter sin farbror, Fredrik II, kjent som Fredrik den store. Hans regjeringstid regnes som et tilbakeslag for Preussens makt og anseelse.[trenger referanse]
Han var sønn av Fredrik IIs bror August Vilhelm av Preussen og dennes hustru Lovisa Amalia av Braunschweig-Wolfenbüttel samt sønnesønn til Fredrik Vilhelm I.
Fredrik Vilhelm ble i 1758 tronfølger som «prins av Preussen» og tiltrådte i 1786 tronen. Han hadde sterke estetiske interesser, men var en svak natur uten utholdenhet, og var helt under innflytelse av sine omgivelser, særlig av sin maitresse grevinne von Lichtenau og Johann Christoph von Wöllner og Johann Rudolf von Bischoffswerder,[trenger referanse] begge to medlemmer av Rosenkreuzordenen. Det var disse tre som ble politikkens virkelige ledere.[trenger referanse] Visse skattereformer ble gjennomført, men fremst var regimet særpreget ved sine voldstiltak mot opplysningsidéene,[trenger referanse] blant annet religions- og sensur-ediktene fra året 1788. I 1791 ble det tilsatt en kommisjon som skulle kontrollere at kun rettroende protestantiske embetsmenn ble utnevnt.
Da krigen mot Frankrike i 1792 viste seg mindre fremgangsrikt, sluttet Preussen i 1795 separatfred med Frankrike i Basel, og rettet i stedet sin interesse mot Polen. Fredrik Vilhelms fordomsfri utenrikspolitikk, hvis fremste resultat ble Preussens andel i Polens delinger 1793 og 1795, isolerte Preussen og slet hardt på statsfinansene.[4]
Fredrik Vilhelm var gift to ganger. Første gang var det i 1765 med Elisabet Kristina av Braunschweig (født 1746, død 1840), som han imidlertid skilte seg fra allerede i 1769. Annen gang var fra 1769 til sin død med Fredrika Louise av Hessen-Darmstadt (født 1751, død 1805). Med sin første ektemake fikk han en datter, og med sin andre syv barn.
Han begikk også bigami med Julie von Voss og Sophie von Dönhoff og hadde et langvarig forhold med Wilhelmine von Lichtenau fra 1769 til sin død.