Fredrik Christian Schübeler
I dagens verden er Fredrik Christian Schübeler et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter og fagfolk til allmennheten har Fredrik Christian Schübeler fanget alles oppmerksomhet for sin innvirkning og innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Med dens betydning stadig økende, har Fredrik Christian Schübeler blitt en nøkkelspiller i utviklingen og utviklingen av det moderne samfunnet. Derfor er det viktig å analysere og forstå i dybden alle aspekter knyttet til Fredrik Christian Schübeler, for å kunne adressere implikasjonene på en kritisk og konstruktiv måte.
| Fredrik Christian Schübeler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1815[1][2] Fredrikstad | ||
| Død | 20. juni 1892[1][2] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, lege, professor (1866–) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | cand.med. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamlebyen gravlund | ||
Frederik Christian Schübeler, født 25. september 1815 i Fredrikstad, død 20. juni 1892 i Oslo, var en norsk botaniker. Schübeler var cand. med. og praktiserte en tid som lege, men han hadde alt tidlig hatt botaniske interesser og gikk fra 1848 helt over til botanikken. 1848–51 foretok han med offentlig stipend en omfattende utenlandsreise, hvor han studerte hagedyrkning og spesielt botaniske hager og museer. Deretter ble han universitetsstipendiat og konservator ved det botaniske museum og var fra 1866 professor ved universitetet i Kristiania og bestyrer av universitetets botaniske hage og museum.
Han utga en rekke populære skrifter om hagedyrkning, slik som Havebog for almuen (1856) og Kjøkkenhaven (1865), som kom ut i flere opplag og ble oversatt til flere europeiske språk. Han foretok også forsøk med kulturplanter og fikk interesserte hagedyrkere over hele landet til å dyrke planter som han sendte til dem som levende planter eller frø. På den måten skaffet han seg omfattende kunnskaper om hvor i Norge forskjellige planter kunne trives. I Viridarium Norvegicum opplyser han hvor langt nord i landet de enkelte planteslagene kan vokse, og det er for manges vedkommende det nordligste i verden. Frederik Christian Schübeler ble internasjonalt berømt for dette arbeidet.
Schübelers gate på Tøyen, like ved Botanisk hage er oppkalt etter ham.
Verker
- Havebog for almuen (1856)
- Die Culturpflanzen Norwegens (1862)
- Kjøkkenhaven (1865)
- Vekstlivet i Norge med særligt hensyn til plantegeografien (1879)
- Viridarium Norvegicum (1886–89)
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Frederik Christian Schübeler, Store norske leksikon-ID Frederik_Christian_Schübeler
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Frederik Christian “Fritz” Schübeler, Norsk biografisk leksikon ID Frederik_Schübeler, besøkt 9. oktober 2017