Frederik Stangs gate (Oslo)

Frederik Stangs gate (Oslo) er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien. Siden oppdagelsen har den vakt interesse hos forskere, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Frederik Stangs gate (Oslo), dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og dens rolle i fremtiden. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning innen vitenskap og teknologi, har Frederik Stangs gate (Oslo) satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom en omfattende analyse vil vi prøve å belyse dette fascinerende temaet og dets implikasjoner i vårt daglige liv.

Frederik Stangs gate
Frederik Stangs gate, strekket fra Bygdøy allé ned mot Drammensveien.
Basisdata
NavnFrederik Stangs gate (2–46E)
LandNorge
StrøkFrogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1891
NavnebakgrunnFrederik Stang
TilstøtendeDrammensveien, Thomas Heftyes gate, Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé, Balders gate, Balchens gate, Elisenbergveien, Frognerveien, Amtmann Furus plass
Kart
Frederik Stangs gate
59°55′00″N 10°42′31″Ø
Frederik Stangs gate på Commons
Drammensveien der Frederik Stangs gate begynner, idet det ble anlagt trikkespor, ca. 1890. I bakgrunnen ses Frognæs (Drammensveein 79).
Foto: Oslo byarkiv
Nedover gaten fra Thomas Heftyes gate i 1966. Hus nr. 2 fra høyre er gamle nr. 14, senere revet. Det helt til høyre er nr. 14C/14D (tidligere Thomas Heftyes gate 2).
Foto: Kari Paulsen / Oslo Museum
Løkkeeiendommen Frederiksgave, senere Fagertun, ble utskilt fra Frognæs. Senere ble Røde Kors-klinikken anlagt på dens område.
Foto: Ole Tobias Olsen

Frederik Stangs gate (3–45, 2–46E) er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Drammensveien, danner så området Gimles østgrense der den går opp til Bygdøy allé, før den slutter i Amtmann Furus plass/Frognerveien[1].

Gaten er oppkalt etter statsminister Frederik Stang.[2] Den fikk navnet sitt i 1891. Stang hadde selv eiet eiendommen Frederiksgave, som lå på tomten der Røde Kors Klinikk senere ble liggende. Det har aldri eksistert noen Frederik Stangs gate 1, men der de tre blokkene i Drammensveien 61 står, var tidligere eiendommen Augustenlund, utskilt fra Frederiksgave.

Utvalg av bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
2 Frederik Stangs gate 2 Nr. 2 betegnet tidligere den tomten som nå er nr. 4A, mens nåværende nr. 2 tidligere sognet til Drammensveien 65.[3] Her stod tidligere en villa tegnet av Herman Backer og oppført i 1906–1907. Her holdt den franske ambassadens økonomi- og handelsavdeling til.[4] Revet 2004. Nåværende boligblokk i seks etasjer ble oppført i 2006.[2]
3 Frederik Stangs gate 3 Ritz hotell og pensjon (ark. Søren Wiese Opsahl) oppført 1913–1915.[5] Tre etasjer med pusset fasade samt mansardetasje. Nybarokk. Under krigen bodde ansatte i Reichskommissariat her. Sammenbygget med Hotel Gabelshus (Gabels gate 16) i 2000[2].
4A Frederik Stangs gate 4 Nåværende nr. 4A hadde tidligere nr. 2.[3] Her står en murvilla i 2 1/2 etasje tegnet av Halfdan Berle og oppført i 1909. Villaen ble rekvirert av Wehrmacht under krigen og brukt til kontorer for Wehrwirtschaftsstab Norwegen.[6] På nordsiden var et hageanlegg. I 1960 ble et hybelhus i mur oppført der (se 4B). Bak 4A står et rekkehus med nr. 4C, 4D og 4E.
4B Frederik Stangs gate 4B Bygård (ark. E.A. Wiig) oppført 1960 som hybelgård.[6] Opprinnelig hadde denne nr. 4, så 2B og deretter altså 4B. Her var det en bunker under andre verdenskrig knyttet til virksomheten i nr. 4A (da: 2). Gården er helt sammenbygget med nr. 4A, slik at det fremstår som et sammenhengende bygg, om enn med varierende stilpreg.
5 Frederik Stangs gate 5 Frittliggende bygård i mur (ark. Syver Nielsen) oppført 1923–25. Tre etasjer samt mansardetasje og loft. To oppganger: A og B. Listeført.[7]
6 Frederik Stangs gate 6 Bak (vest for) nr. 4B langs en stikkvei står denne bygården (eller store villaen) i tre, oppført 1898.[8] To etasjer med risalitter mot stikkveien. Listeført.[9]
7 Frederik Stangs gate 7 Frittliggende bygård i mur (ark. Syver Nielsen) oppført 1923–25 med langvegg langs Thomas Heftyes gate. Tre etasjer samt mansardetasje og loft. Listeført.[7]
8 Frederik Stangs gate 8 Boligblokk (ark. Mollø-Christensen) oppført 1972 innerst i en stikkvei på vestsiden.[10] Tre etasjer med rød tegl i fasaden samt en sokkeletasje.
10 Frederik Stangs gate 10 Innerst i en stikkvei vest for hovedløpet ble det oppført en sveitservilla tidlig i 1890-årene. Den var eid av skipsreder Otto Thorsen, som døde i 1942.[11] Dagens boligblokk (ark. Mollø-Christensen) ble oppført i 1972 vis-à-vis nr. 8.[10] Fire etasjer i rød tegl samt underetasje med garasjer.
11 Frederik Stangs gate 11 Den store eiendommen mellom Frederik Stangs gate og Gabels gate der Røde Kors-klinikken (ark. Morgenstierne & Eide[12]) ble oppført i 1918, var opprinnelig østre del av Frognæs. Den ble i sin tid kjøpt av Frederik Stang og gikk under navnet Frederiksgave og etter videresalg Fagertun. Hovedhuset hadde adresse Drammensveien 69,[13] senere 59,[14] så Gabels gate 38.[15] En dam sør for hovedhuset ble drenert før klinikken ble oppført i det sørvestre hjørnet mellom Frederik Stangs gate og Thomas Heftyes gate. Monumentalbygg i nybarokk. 4 1/2 etasje. Pusset fasade. Listeført.[16]

Klinikken ble nedlagt i 1991 og gjenåpnet i privat regi 1992. Drives av Aleris.[17] En fløy i sørøst langs Gabels gate ble oppført i 2018–2019.[18] Det ble opprinnelig klaget på tillatelsen,[19] men klagen ble avvist av Fylkesmannen.[20]

På eldre kart[15][3] er hageanlegget på nordsiden av klinikken og vest for hovedhuset på Fagertun markert som nr. 13, et nummer som ikke er i bruk per 2025.

12 Frederik Stangs gate 12 I en stikkvei på vestsiden forbi nr. 14 står denne boligblokken (ark. Mollø-Christensen) oppført 1973.[10] I likhet med de andre av samme arkitekt har den rød tegl i fasaden. Fire etasjer samt sokkeletasje med garasjer.
14 Frederik Stangs gate 14 På denne adressen stod tidligere en trevilla.[3][21] Dagens boligblokk (ark. Arcasa arkitekter) ble oppført i 1993.[10] Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje.
14B/14E Frederik Stangs gate 14B/14E Murbygg i to etasjer. Ifølge enkelte kilder[10][22] er dette en tidligere stallbygning knyttet til trehuset som tidligere stod i nr. 14, ominnredet som bolig. Oppført 1891 eller 1894. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med 14C–14D.
14C/14D Frederik Stangs gate 14C/14D Tidligere var dette Thomas Heftyes gate 2.[3] Trevilla i halvannen etasje oppført 1891. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med 14B–14E.[22]
16 Frederik Stangs gate 16 Murvilla (ark. Magnus Poulsson) oppført 1914–15.[23] Nybarokk. Tildelt Sundts premie 1916. Nå Tysklands ambassadørresidens. Vernet etter PBL.[24]
18 Frederik Stangs gate 18 Enebolig (ark. Einar E. Foss) oppført 1934.[25] To etasjer samt kjeller og loft, med balkonger og garasje. Funkis. Vernet etter PBL.[26]
18B Frederik Stangs gate 18B Enebolig (ark. Einar E. Foss) oppført 1934.[27] To etasjer samt kjeller og loft, med garasje. Funkis. Vernet etter PBL.[28]
20 Frederik Stangs gate 20 Stor murvilla (ark. Erling Willi Nielsen) oppført 1916. 2 1/2 etasje med pusset fasade. Karnapper og balkong mot Frederik Stangs gate, verandaer mot sør og nord. Vernet etter PBL.[29] Den norske tannlegeforening holdt til her i en årrekke, men i 2012 ble villaen kjøpt av Magnus Reitan.[30]
22–24 Frederik Stangs gate 22 Monumental villa (ark. Arnstein Arneberg og Erik Andersen) oppført 1917–1919 for skipsreder Ivar Anton Christensen.[31] To etasjer i rød tegl med høyt valmtak. Smårutete vinduer. Nybarokk. Ominnredet til kontorlokaler. Selskapet Strawberry har sitt hovedkvarter her. Vernet etter PBL.[32]
23 Frederik Stangs gate 23 Boligblokk oppført 2005.[33]
25 Frederik Stangs gate 25 Her i hjørnet mellom Frederik Stangs gate og Mogens Thorsens gate stod helt til etterkrigstiden hovedhuset på den lille løkkeeiendommen Nybo, som ble utskilt fra Frederiksgave/Fagertun i 1866.[34] Trebygning i halvannen etasje som ble ombygget noe under første verdenskrig. Senere revet til fordel for boligblokk oppført 1967.[35]

Røde Kors Klinikk i nr. 11 hadde fra 1916 hatt søsterhjem i det tidligere hovedhuset på Fagertun i Gabels gate 38.[36] Under krigen ble det startet innsamling til nytt søsterhjem.[37] På en eiendom utskilt fra Frederik Stangs gate 25 ble det i 1951 oppført hybelhus/søsterbolig tegnet av Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, tatt i bruk 1953. Murbygg i seks etasjer med 60 hybler.[38] Denne gården er omregulert til Mogens Thorsens gate 10 og innredet som boliggård, totalrenovert 2005.[39]

31 Frederik Stangs gate 31 Bygård (ark. Peter Lowzow) oppført 1921.[40] Fem etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i første). Det meste av gården strekker seg langs Mogens Thorsens gate.
33 Frederik Stangs gate 33 Frogner Pension (ark. Søren Wiese Opsahl) oppført 1918. Fire etasjer med pusset fasade (kvaderpuss i gateetasjen) samt mansardetasje. Nybarokk. Senere leiegård. I første etasje bodde ved begynnelsen av krigen jødiske Klara Karpol, som ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammeret i Auschwitz kort tid etter.[2]
35 Frederik Stangs gate 35 Leiegård (ark. Lorentz Harboe Ree og Carl Buch) oppført 1940. 6 etasjer i armert betong. Opprinnelig 87 leiligheter samt butikker i gateetasjen.[27][41] Vernet etter PBL.[42]
40–44 Frederik Stangs gate 40 Stort bygårdskompleks med tre bygårder (ark. Syver Nielsen oppført 1918 langs Frederik Stangs gate og rundt krysset inn i Balchens gate.[40] Fire etasjer samt høy kjelleretasje og innredet loftsetasje. Risalitter og balkonger langs store deler av den pussede fasaden. Listeført.[43]
41 Frederik Stangs gate 41 Leiegård i 5 etasjer på hjørnet ved Balders gate, oppført 1927. Butikker i gateetasjen og ellers leiligheter.[27]
43–45 Frederik Stangs gate 43 Nr. 43 og 45 utgjør sammen med Frognerveien 30 Frognerkomplekset, tegnet av Kristen Rivertz og oppført 1923–1930.[44][45] Boliggårdskompleks i fem etasjer med pusset fasade. Forretninger i gateetasjen i og nær Frognerveien. I Frognerveien 30B er Frogner kino, der Lars Backer stod for den opprinnelige innredningen. Listeført.
46 Frederik Stangs gate 46 Monumentalt bygårdskompleks (ark. Borthen og Brandtzeg) oppført i begynnelsen av 1920-årene. Fem etasjer i rød tegl samt loftetasje. Nr. 46A og 46B har fasade langs Balchens gate, 46C og 46D langs Frederik Stangs gate og 46E langs Elisenbergveien. To risalitter mot Frederik Stangs gate, én mot Elisenbergveien. Forretningslokaler i gateetasjen og leiligheter i de øvrige etasjene. På hjørnet mot Amtmann Furus plass er et tidligere banklokale med adresse Frognerveien 36 (ark. Ekman, Smith & Michalsen). Listeført.[46] Hjemmefrontmannen Kjell Magnussen bodde i 46A og ble skutt av Gestapo i sin leilighet i 1944.[2]


Referanser

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Frederik Stangs gate
  3. ^ a b c d e Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 4 (Byarkivet i Oslo kommune)
  4. ^ Heiberg (1998), s. 185.
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Søren Andreas Wiese-Opsahl (1880-1968) (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ a b Heiberg (1998), s. 197
  7. ^ a b (no) «Frederik Stangs gate 5–7, Thomas Heftyes gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Ifølge Mørch (2009), s. 415, som krediterer Ferdinand Linthoe som arkitekt og N.S.D. Eckhoff som byggherre. Heiberg (1998), s. 198, krediterer Eckhoff som arkitekt, og Kulturminnesøk og Norsk kunstnerleksikon krediterer Henrik Nissen.
  9. ^ (no) «Frederik Stangs gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ a b c d e Heiberg (1998), s. 198
  11. ^ Mørch (2009), s. 175.
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Morgenstierne & Eide (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ Mørch (2009), s. 50.
  14. ^ Kristiania oppmålingsvesen: Kart over Kristiania 1900, kartblad 4 (Byarkivet i Oslo kommune)
  15. ^ a b Kristiania oppmålingsvesen: Kart over Kristiania 1921, kartblad 4 (Byarkivet i Oslo kommune)
  16. ^ (no) «Røde Kors Klinikk – Frederik Stangs gate 11 og 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Oslo byleksikon: Røde Kors Klinikk
  18. ^ Frederik Stangs gate 11–13 (Svill eiendom)
  19. ^ Aleris ønsker ny fløy ved Røde kors klinikk på Skillebekk (Vårt Oslo, 28. desember 2017)
  20. ^ Fylkesmannen støtter vedtaket om bygging av ny fløy (Vårt Oslo, 4. januar 2018)
  21. ^ Se gammelt bilde i høyremargen.
  22. ^ a b (no) «Frederik Stangs gate 14C/14D og 14B/E». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Magnus Poulsson (1881–1958) (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Frederik Stangs gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Oslo gårdkalender, s. 98.
  26. ^ (no) «Frederik Stangs gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 99.
  28. ^ (no) «Frederik Stangs gate 18B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ (no) «Frederik Stangs gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Han kjøper kjempevilla til 50 millioner (Dagens Næringsliv, 20. november 2012)
  31. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «742: Villaer på Gimle». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 156-157. ISBN 82-573-0948-6. 
  32. ^ (no) «Frederik Stangs gate 22–24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Frederik Stangs gate 23 (Svill eiendom)
  34. ^ Mørch (2009), s. 58.
  35. ^ Frederik Stangs gate 25 (Svill eiendom)
  36. ^ Wolan (1981), s. 24.
  37. ^ Wolan (1981), s. 44.
  38. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 26.
  39. ^ Mogens Thorsens gate 10 (Svill eiendom)
  40. ^ a b Mørch (2009), s. 416.
  41. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «851: Frederik Stangs gate 35». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 182. ISBN 82-573-0948-6. 
  42. ^ (no) «Frederik Stangs gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Frederik Stangs gate 40–44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Kristen Tobias Rivertz (1862–1937) (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ (no) «Frognerkomplekset – Frognerveien 30 A–E / Frederik Stangs gate 43–45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Frederik Stangs gate 46 og Frognerveien 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Kilder

Litteratur

Eksterne lenker