I dagens verden har Franz Berwald fått stor betydning i ulike aspekter av dagliglivet. Både på det personlige og faglige plan har Franz Berwald satt betydelige spor, og skapt debatter og refleksjoner rundt hans innvirkning på samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Franz Berwald blitt et interessetema som vekker nysgjerrighet og undring. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Franz Berwald og analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger, og gi en fullstendig oversikt over dette emnet av aktuell relevans.
Franz Berwald | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. juli 1796[1][2][3][4]![]() Stockholm[5] | ||
Død | 3. apr. 1868[6][2][3][4]![]() Stockholm[7] Stockholm[3] Tyska S:ta Gertruds församling[6] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, universitetslærer, kirurg, fiolinist, bratsjist ![]() | ||
Far | Christian Friedrich Georg Berwald[3] | ||
Søsken | August Berwald | ||
Barn | Hjalmar Berwald | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1868)[8][9][10] | ||
Franz Adolf Berwald (født 23. juli 1796 i Stockholm, død 3. april 1868) var en svensk komponist og fiolinist med tyske aner.
Av sin samtid ble Franz Berwald aldri anerkjent, men i ettertid regnes Berwald som en av de viktigste svenske komponistene på 1800-tallet. Stilmessig var han spesiell, med en slags personlig videreutvikling av wienerklassisisme. Likevel hadde han stor påvirkningskraft på andre komponister.
Blant hans verk finner man fire symfonier, to operaer, to operetter, en septett, to strykekvartetter.
Franz Berwald har gitt navn til Berwaldhallen i Stockholm, som huser Sveriges Radios symfoniorkester.