Franz Anton von Sporck
I våre dager er Franz Anton von Sporck et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Over tid har det vekket interesse hos et stort antall mennesker på grunn av dets innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Franz Anton von Sporck skapt debatt, refleksjon og til og med kontrovers, noe som har ført til at det har blitt viet større oppmerksomhet i dag. Gitt relevansen den har fått, er det viktig å gå dypere inn i analysen av Franz Anton von Sporck, forstå dens implikasjoner og se etter mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i detalj for å bedre forstå omfanget og de ulike perspektivene som eksisterer rundt det.
| Franz Anton von Sporck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mars 1662[1][2][3][4] Lysá nad Labem[2][3] Heřmanův Městec[1][4] | ||
| Død | 30. mars 1738[1][2][3][4] (76 år) Lysá nad Labem[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, mesén, forlegger | ||
| Ektefelle | Franziska Apollonia von Swéerts-Reist | ||
| Far | Johann von Sporck | ||
| Mor | Eleonore Maria von Fineck | ||
| Søsken | Ferdinand Leopold Spork Maria Anna Sabina von Swéerts-Reist | ||
| Barn | Anna Katharina von Swéerts-Sporck Maria Eleonora Francisca Cajetana Aloysia von Sporck | ||
| Nasjonalitet | Böhmen | ||
| Gravlagt | Crypt of Church of the Holy Trinity in Kuks | ||
Franz Anton Reichsgraf von Sporck (1662–1738]) var en betydelig mesén og forlegger fra Böhmen.
Liv og virke
Sporck var svært musikkinteressert. Under et besøk i Versailles i 1682 ble han kjent med valthornet og tilbake i Böhmen arbeidet han for å utbre kjennskapet til dette instrumentet. Snart produserte instrumentbyggere i Nürnberg valthorn. Han finansierte lenge en permanent operascene med et ensemble som overveiende besto av italienske musikere. Flere av Antonio Vivaldis operaer ble uroppført av dette ensemblet, eksempelvis Argippo.
Greven var en liberal og åpen sjel som i sine senere år søkte til Leipzig, den gang et fritt sted kjent for sine litterater og et offentlig musikkliv. Picander åpnet sin første diktsamling (1725) med en ode til Sporck. Med de vennskapsbånd som her ble knyttet er det rimelig å anta at Sporck var en gjest i huset til Johann Sebastian Bach og at den gjensidige sympatien gav opphav til komposisjoner tilpasset grevens smak. I det autografe partituret til Messe i h-molls «Sanctus» skrev Bach at enkeltstemmene var «in Böhmen bey Graff Sporck», noe som tyder på at Sporck ikke hadde returnert dem slik at nye måtte kopieres. Også Lutherske messer, fire eksisterende kantater som Bach utstyrte med latinske messetekster, settes i sammenheng med Sporck.
Referanser
- ^ a b c d regional database of the Research Library in Hradec Králové, www.svkhk.cz, besøkt 2. mai 2024
- ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0204634-Sporck-Frantisek-Antonin-16621738, besøkt 20. juni 2023
- ^ a b c d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 762, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021
- ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63871, besøkt 1. april 2021
Litteratur
- Daniel E. Freeman: The Opera Theater of Count Franz Anton von Sporck in Prague. Stuyvesant, New York, 1992.
Eksterne lenker
- (en) František Antonín Špork – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rechtsucher aus Leidenschaft, Kunstmäzen, Jäger und Ordensstifter
- Baroque Composers and Musicians: Count Frantisek Antonin von Sporck Arkivert 31. juli 2015 hos Wayback Machine.
- Kuk Schloßbibliotheks internasjonale biblioteksfortegnelse