Francisco Tárrega

I dag er Francisco Tárrega et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Diskusjoner om Francisco Tárrega er stadig hyppigere på ulike områder, enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller teknologi. Francisco Tárrega er et tema som reiser motstridende meninger og som uten tvil skaper kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Francisco Tárrega og analysere dens innvirkning på hverdagen. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Francisco Tárrega spilt en grunnleggende rolle i å forme verden vi lever i. Gjennom disse sidene vil vi prøve å fordype oss i de mest relevante aspektene ved Francisco Tárrega og oppdage hvordan det har påvirket vår måte å tenke og handle på.

Francisco Tárrega
Født21. nov. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Villarreal[3]
Død15. des. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Barcelona[3]
BeskjeftigelseGitarist, komponist, klassisk gitarist, pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedReal Conservatorio Superior de Música de Madrid
NasjonalitetSpania
Medlem avCatalan guitar school
Francisco Tárrega på Commons

Francisco de Asís Tárrega y Eixea (født 21. november 1852 i Villarreal, død 15. desember 1909 i Barcelona) var en spansk komponist og gitarist fra den romantiske perioden. Tárrega hadde stor innflytelse i sin sjanger, og hans komposisjoner og teknikker for gitar har inspirert klassiske gitarister helt frem til i dag.[5] Han hadde stor betydning for renessanse for gitaren gjennom ny spilleteknikk og utvidet repertorar. Tarrega transkriperte komposisjoner av Beethoven, Schumann, J.S Bach og Chopin. Hans virke gjorde gitaren anerkjent som konsertinstrument. Den maurisk-inspirerte «Recuerdos de la Alhambra» (også kalt «tremoloetyden») er en av hans kjente verker.[6][7][8] Tarrega omtales som grunnlegger moderne gitarteknikk.[9]

Tidlig liv

Som barn falt Tárrega ned i et avløpssystem og skadet øynene og fikk varig svekket syn.[10] Faren fryktet at han aldri ville kunne jobbe på grunn av skaden på øyene. Familien flyttet da til provinshovedstaden, fordi faren mente at sønnen ville kunne forsørge seg som musiker selv om han var blind. Faren spilte selv gitar, blant annet flamenco, men insisterte på at sønnen skulle ha en annen lærer og at han skulle lære både piano og gitar. Den blinde musikeren Eugeni Ruiz ble Tárregas første musikklærer. Senere møtte han en annen blind lærer; Manuel González, også kalt El cego de la Marina, som introduserte gitaren for Tárrega.[11]

I 1862, da Tárrega var bare ti år gammel, møtte han den berømte konsertgitaristen Julian Arcas. Arcas var svært imponert over den unge guttens evner, og rådet hans far å ta ham med til Barcelona, hvor han kunne utvikle seg videre. Tárrega reiste til Barcelona, men da faren fikk høre at han var mest interessert i å spille for penger på skjenkestuer hentet faren ham hjem igjen.

Tidlig i tenårene mestret Tárrega både gitar og piano. I 1869 hørte gitarmakeren Antonio Torres den da 17 år gamle gitaristen spille, og ble så imponert at han gav ham en av sine gitarer. Torres hadde gjort store endringer i gitarens konstruksjon, som på den tiden hadde mindre resonanskasse, kortere gripebrett, og ikke gav så mye lyd. Samtiden var i ferd med å miste interessen for gitaren, som passet dårlig til romantikkens mer dramatiske uttrykk, og fokus på sterke følelser. Torres hadde gitt gitaren både volum og dynamikk, og den bød på en mye større skala å spille på. Tárrega brukte Torres' gitarer resten av livet.[12]

Tárrega var samtidig en musiker som forstod hvor publikum var på vei. Med gitaren til Torres fant han uttrykket folk ønsket, og bidro sterkt til at interessen for gitaren ble fornyet. Han skrev små mesterstykker for instrumentet, gjerne inspirert av Chopin, og ga gitaren et romantisk og temperamentsfullt uttrykk.

Lytteeksempel: «Recuerdos de la Alhambra» fremført av Carlo Alberto Boni

Årene som student var tøffe, og han veksler mellom sin jobb som pianist, og sin dragning mot, og sitt forsvar av, gitaren. På musikkonservatoriet i Spania ser læreren Arrieta dette, samt Tárregas gitartalent, og skal ha uttalt at «gitaren trenger deg, og du er født for henne».

Profesjonell karriere

Rundt 1876 begynte Tárrega å undervise, og å spille ordinære konserter. Han fikk stadig anerkjennelse for sine fremføringer, og begynte å turnere større deler av Spania, og senere andre deler av Europa. I 1880, mens han var på vei for å vikariere som konsertgitarist for en venn, møtte han sin fremtidige kone, Maria Rizo, og samme år komponerte han sitt første gitarstykke. Etter dette fremførte han også sine egne verk på konserter.

Snart begynte han også å transkribere pianostykker av Beethoven, Mendelssohn og Chopin for gitar, for å utvide konsertrepertoaret sitt, og populariteten tok ham etter hvert også til konserter utenlands. Tárrega komponerte 78 originale verk, og stod for 120 transkripsjoner.

Tárrega skrev ikke selv noen lærebøker, men gitarteknikkene hans gikk i arv til hans studenter. Blant disse var Emilio Pujol (1886–1980) og Pascual Roch (1860–1921) som skrev ned pedagogiske, musikalske og gitartekniske prinsipper i læreverk som er i bruk den dag i dag.[5][11][12]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 117555, besøkt 1. april 2021
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 558, besøkt 3. desember 2020
  4. ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Francisco Tárrega Eixea, Spanish Biographical Dictionary ID 8521/francisco-tarrega-eixea, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b «Francisco Tárrega Biography». allmusic.com. Besøkt 17. november 2015. 
  6. ^ Musikken og vi. Bind 2. : Cappelen. 1983. ISBN 8202090016. 
  7. ^ Cappelens musikkleksikon. Bind 6. Oslo: Cappelen. 1980. ISBN 8202036895. 
  8. ^ https://www.britannica.com/art/guitar
  9. ^ Geijerstam, Claes af (1969). Gitarboken. Oslo: Schibsted. ISBN 8251603714. 
  10. ^ https://www.pcmsconcerts.org/composer/francisco-tarrega/
  11. ^ a b «Biographies: Tarrega». 8notes.com. Besøkt 17. november 2015. 
  12. ^ a b «Francisco Tarrega». naxos.com. Besøkt 17. november 2015. 

Eksterne lenker