I dag er Francis Picabia et tema med stor relevans i samfunnet. Gjennom historien har Francis Picabia påvirket menneskers liv på ulike måter, og påvirket deres beslutninger, deres tanker og deres måte å handle på. Fra en sosial tilnærming har Francis Picabia vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder, og skapt motstridende meninger og ulike posisjoner. Dette er grunnen til at det er viktig å gå dypere inn i studiet av Francis Picabia, for å forstå dens betydning og innvirkning på dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Francis Picabia, analysere dens historiske kontekst, dens relevans i dag og mulige implikasjoner for fremtiden.
Francis Picabia | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | François Marie Martinez Picabia 22. jan. 1879[1][2][3][4] ![]() Paris[5][6] | ||
Død | 30. nov. 1953[1][2][3][4]![]() Paris[7][8][5] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, skribent, manusforfatter, lyriker, tegner, billedhugger ![]() | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des arts décoratifs Collège Stanislas de Paris Académie de La Palette | ||
Ektefelle | Gabrièle Buffet-Picabia (1909–1930) | ||
Barn | Laure Marie Catalina Martinez-Picabia Gabriel François Martinez-Picabia Gabrielle Martinez-Picabia Vincent Martinez-Picabia | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre[10] | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1933) | ||
Francis-Marie Martinez Picabia (født 22. januar 1879, død 30. november 1953) var en maler og poet med fransk mor og spansk-cubansk far, tilknyttet den cubanske diplomatiske representasjonen i Paris.
Han var født i Paris og fikk sin kunstutdannelse ved både École des Beaux-Arts og École des Arts Decoratifs (kunsthåndverkskolen). Han kom i perioden 1903 til 1908 under innflytelse av Alfred Sisley, som var impresjonist. Senere var han kubist.
Rundt 1911 ble han med i gruppen Section d'Or, som pleide å møtes i atelieret til Jacques Villon i landsbyen Puteaux. Der ble han venn med Marcel Duchamp og kjent med Apollinaire, Albert Gleizes, Roger de La Fresnaye, Fernand Leger og Jean Metzinger.
Mellom 1913 og 1915 var han flere ganger i New York og deltok i kunstnerlivet der ved å introdusere modernismen for USA. Perioden kan kalles pre-dada, der han laget portraits mécaniques.
I 1916 var han i Barcelona og ga ut sitt første Dada-tidsskrift kalt 391. Tidsskriftet fikk utvidet levetid ved at Duchamp støttet det fra USA. Interessen varte noen år, til han utviklet en sans for surrealismen. Fra 1925 var han tilbake i figurativt maleri.
I 1930-årene forbauset han verden med å gi ut en lang serie med bilder basert på erotisk pregede franske «Cocktail-bilder» fra mannfolkmagasiner. Stilen var langt fra den akademisk tradisjonelle måten å lage akt på.
Han dro tilbake til Paris allerede før andre verdenskrig var over, malte abstrakt og skrev poesi. Våren 1949 var der en stor retrospektiv utstilling i Galerie René Drouin i Paris.
Han døde i Paris, og er gravlagt i Cimetière de Montmartre. Bildene selges i dag for over en million dollar.