France Prešeren

I denne artikkelen vil vi utforske France Prešeren og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har France Prešeren fanget folks fantasi og skapt intens debatt rundt dens betydning og relevans. Dette fenomenet har utvilsomt satt et uutslettelig preg på populærkulturen, og har påvirket måten samfunnet oppfatter og nærmer seg et bredt spekter av problemstillinger. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de mange dimensjonene til France Prešeren og dens innflytelse på områder som politikk, teknologi, utdanning, blant andre. Vi vil også analysere de forskjellige perspektivene som eksisterer angående France Prešeren, og dermed gi en mer fullstendig og berikende forståelse av dens betydning i det gjeldende panoramaet.

France Prešeren
Født3. des. 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vrba[5]
Død8. feb. 1849[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (48 år)
Kranj[5]
BeskjeftigelseLyriker, advokat, dikterjurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Partner(e)Ana Jelovšek
BarnErnestina Jelovšek
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
De illyriske provinser
Habsburgmonarkiet
France Prešeren på Commons

France Prešeren (omskrevet til tysk, tidligere også Franz Preschern, født 3. desember 1800 i Vrba i det daværende hertugdømmet Krain, nå Slovenia, død 8. februar 1849 i Kranj) regnes som Slovenias nasjonaldikter.

Liv og virke

Bakgrunn

Prešerens fødested i Vrba

France Prešeren ble født inn i en bondefamilie som det tredje av åtte barn.[7] Etter skole i Podgorica og Ljubljana studerte han jus i Wien, hvor han også fikk interesse for poesi. Etter embetseksamen arbeidet han som advokat.

Verker

Prešeren skrev kjærlighets- og naturlyrikk, og det store og patriotiske diktepos Dåpen ved Savica (tysk: Die Taufe an der Savica, slovensk: Krst pri Savici). I 1847 utkom hans hovedverkt Poesi. Med sine tyske dikt og sonetter, blant annet Sorgens sonetter (1832) og Sonettekrans (1834)[8] tilhører han også den tyskspråklige litteratur. Hans viktigste verk på tysk er Den store porten (Das große Tor), hvor han avslører sin tilknytning til  Ljubljana.

Deler av hans dikt Zdravljica er i dag den slovenske nasjonalsang.

Æresbevisninger

Hans portrett vises på baksiden av den slovenske to-euro mynt.[9] Hovedtorget i Ljubljana er oppkalt etter Prešeren. 

Referanser

  1. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Francè Prešeren, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0052675
  2. ^ a b Prešern, Franz (BLKÖ)
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id preseren-france, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Find a Grave, oppført som France Preseren, Find a Grave-ID 7609860, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Прешерн Франце, besøkt 28. september 2015
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12041010t, besøkt 10. oktober 2015
  7. ^ Bor Hojs, Andrej Klemenc, Boštjan Lajovic, Bibijana Mazzini, Miha Mazzini in Roman Peklaj. «France Preseren» (på tysk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 9. august 2015. 
  8. ^ Svein Mønnesland. «France Prešeren». Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2015. [død lenke]
  9. ^ «Slovenia». Den europeiske sentralbanken. Besøkt 9. august 2015.