Françoise Giroud er et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Med flere aspekter har dette problemet fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer, fra eksperter på feltet til vanlige mennesker som er interessert i å forstå virkningen. Etter hvert som tiden skrider frem, posisjonerer Françoise Giroud seg som et sentralt punkt i aktuelle samtaler, noe som vekker refleksjoner og analyser fra ulike perspektiver. Denne artikkelen vil forsøke å fordype seg i de forskjellige fasettene til Françoise Giroud, utforske implikasjonene og gi en fullstendig oversikt over dette emnet.
Françoise Giroud | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Lea France Gourdji 21. sep. 1916[1][2][3][4] ![]() Lausanne | ||
Død | 19. jan. 2003[5][1][2][3]![]() Paris | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, manusforfatter, skribent ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Lycée Molière | ||
Ektefelle | Anatole Eliacheff | ||
Partner(e) | Jean-Jacques Servan-Schreiber | ||
Far | Salih Gourdji | ||
Barn | Caroline Eliacheff | ||
Parti | Union pour la démocratie française Parti radical | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Neuilly-sur-Seine | ||
Medlem av | Action contre la faim Association for the Right to Die with Dignity | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Q85352859 (1992) | ||
Françoise Giroud (født 21. september 1916, død 19. januar 2003) var en fransk pressekvinne og politiker. I 1974 ble hun Frankrikes første kvinnesaksminister, og i 1976 ble hun utnevnt til kulturminister i Frankrike.
Hun hadde bakgrunn som journalist og senere redaktør for ukebladet Elle og deretter – i 1953 – en av stifterne av nyhetsmagasinet L’Express.