Frøblad

I dag går vi inn i den spennende verdenen til Frøblad. Opp gjennom historien har Frøblad vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. Siden starten har den vekket nysgjerrigheten til de mest rastløse sinnene, som har forsøkt å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene knyttet til Frøblad, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil fordype oss i røttene, analysere dens ulike fasetter og reflektere over dens innflytelse på menneskelig utvikling. Frøblad er et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket fra flere perspektiver, og det er vårt ønske å tilby en uttømmende analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om denne problemstillingen.

Nyspiret oljeplante med karakteristiske avrundete frøblad som ikke likner de nyere takkete bladene

Frøblad eller kimblad er de første bladene på en frøplante som dannes etter at den har spiret fra frøet.[1] Blant blomsterplanter dannes det ett eller to frøblader. Dette har gitt opphav til inndelingen i enfrøbladete og tofrøbladete planter.[2]

Dannelse

Frøbladene dannes mens før planten har forlatt frøet og er en del av plantenes fosterutvikling. Hos de enfrøbladete plantene er frøbladet linjenervet og likner de voksne plantenes blader. Hos tofrøbladete planter er frøbladene enklere og gjerne avrundete i fasongen, og likner ofte ikke de senere bladene i det hele tatt. Hos bartrær er det fra to til 24 frøbladene som sitter som en krans rundt stilken. Disse er nåleformede som de voksne barnålene, og omtales ofte ikke som frøblader.

Epigal og hypogal spiring

Hos de fleste frøplanter vil stengelen gro ut av frøet mens frøbladene enda dannes, slik at frøskallet sitter fast på spiren helt til frøbladene er ferdig dannet. Denne formen for spiring kalles epigeal spiring, og er vanlig hos hurtigvoksende planter med mange frø, slik som karse. Hos planter med større og færre frø, særlig der spirene er utsatt for frost eller beiting, vil frøet begynne å sende ut en spirespiss så snart rota er etablert, slik at spirespissen, men ikke selve frøet, gror opp av bakken. Denne formen for utvikling kalles hypogeal spiring.[3] Denne formen for spiring er også vanlig hos mange nøtter, der frøbladene først og fremst er fungerer som opplagsnæring.

Referanser

  1. ^ Linnaeus, Carl (1755) . Philosophia botanica : in qua explicantur fundamenta botanica cum definitionibus partium, exemplis terminorum, observationibus rariorum, adiectis figuris aeneis. originally published simultaneously by R. Kiesewetter (Stockholm) and Z. Chatelain (Amsterdam). Vienna: Joannis Thomae Trattner. Besøkt 13. desember 2015. 
  2. ^ «Monocots versus Dicots». University of California Museum of Paleontology. Besøkt 25. januar 2012. 
  3. ^ Parolin, P., Ferreira, L.V., Junk, W.J. (2003) "Germination characteristics and establishment of trees from central Amazonian flood plains" Tropical Ecology 44(2): 157-169