Forskrift om militære kommandosaker
Forskrift om militære kommandosaker er et tema som har vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon gjennom historien. Dens betydning og innflytelse gjenspeiles i ulike aspekter av samfunn, kultur og menneskelig utvikling. Siden opprinnelsen har Forskrift om militære kommandosaker vakt nysgjerrighet og har vært gjenstand for forskning innen ulike disipliner, noe som har gitt oss mulighet til å utvide vår forståelse av det. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Forskrift om militære kommandosaker, fra dens innvirkning på hverdagen til dens relevans i bredere sammenhenger. Gjennom en detaljert analyse vil vi forsøke å avdekke mysteriene og kompleksiteten rundt Forskrift om militære kommandosaker, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
| Forskrift om militære kommandosaker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Forskrift | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||
| Vedtatt | 8. mars 1963 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Forskrift om militære kommandosaker (fullt navn: forskrifter vedr. egentlige militære kommandosaker (jf. Grunnloven §§ 28 og 31)) er en norsk forskrift som gir utfyllende bestemmelser til paragraf 28 og 31 i Grunnloven.
Forskriften ble vedtatt 8. mars 1963 og består av fem punkter:[1]
- Punkt I bestemmer at uttrykket «egentlige militære kommandosaker» i Grunnloven §§ 28 og 31 omfatter mobiliseringsplaner, sammendragnings- og oppmarsplaner (tilsvarende planer for Sjøforsvaret), forsvarsplaner og krigsoppsetningsplaner for Kystartilleriet.
- Punkt II bestemmer at saker under punkt I som fremmes ved kongelig resolusjon på kommandovei, sendes av forsvarssjefen til forsvarsministeren.
- Punkt III bestemmer at forsvarsministeren kan pålegge forsvarssjefen å være til stede når han foredrar saken for kongen, og at hvis forsvarsministerens foredrag avviker fra forslag som er lagt frem fra den øverste fagmilitære ledelse, plikter han å referere den fagmilitære ledelses standpunkt.
- Punkt IV bestemmer at når forsvarsministeren foredrar saken for kongen, skal også statsministeren og utenriksministeren være til stede.
- Punkt V bestemmer at utkast til kongelig resolusjon på kommandovei skal leveres forsvarsministeren personlig og direkte og arkiveres ved forsvarsministerens forsorg.