Forræderi

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Forræderi, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Forræderi spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og vekket interessen og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. På denne måten vil vi oppdage hvordan Forræderi har påvirket og inspirert hele generasjoner, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Kort sagt, vi skal fordype oss i en spennende reise gjennom Forræderi, avdekke mysteriene og avsløre dens mest fengslende hemmeligheter. Er du klar til å gå inn i denne spennende verdenen?

«Svik» omdirigeres hit. For filmen, se Svik (film).
«Forræder» omdirigeres hit. For realityserien, se Forræder (TV-serie).
Judas Iskariot, disippelen som ifølge Bibelen anga Jesus til romerne som henrettet ham, er kanskje den mest kjente svikeren i vestlig kulturhistorie. Bildet viser «judaskysset»[1] malt av italieneren Giotto di Bondone 1306. Jesus har hellig glorie, Judas kappe i gult, symbolfarge for forræderi og falskhet.
En kjent norsk forræder er Vidkun Quisling, føreren for Nasjonal Samling (NS) som samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter under andre verdenskrig. «Quisling» har siden blitt synonym for forræder. På bildet inspiserer han Rikshirden i 1943. Quisling ble dømt til døden i landssvikoppgjøret etter krigen.
Foto: Riksarkivet

Forræderi betegner bedrag eller svik, særlig handlinger som er rettet mot statens sikkerhet eller selvstendighet. Begrepet landssvik brukes gjerne synonymt.

Det skilles gjerne mellom høyforræderi, landsforræderi og krigsforræderi. Høyforræderi er forbrytelser mot statsforfatning og statsoverhodet. Landsforræderi er forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Krigsforræderi er å yte fienden bistand i krig.

Lovgivning

Danmark

I den nåværende straffeloven har 12. kapittel, som dekker over §§ 98–110, overskriften «Landsforræderi og andre forbrydelser mod statens selvstændighed og sikkerhed». I § 98 står det:

§ 98. Den, som foretager en handling, der sigter til ved udenlandsk bistand, ved magtanvendelse eller ved trussel derom at bringe den danske stat eller nogen del af denne under fremmed herredømme eller at løsrive nogen del af staten, straffes med fængsel indtil på livstid.[2]

I juli 2020 ble en dansk fremmedkriger fra krigen i Syria siktet for landsforræderi. Dette var første gang på 70 år at det i Danmark var reist siktelse for landsforræderi.[3]

Norge

I Norge er landssvik omhandlet i lov om straff §§ 119 og 120.[4] Strafferammen er ti års fengsel, men grovt landssvik kan straffes med fengsel inntil 21 år:

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en internasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske forsvarsevnen.

På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

Krigsforræderi var tidligere omhandlet i Militær Straffelov,[5] men bestemmelsene ble erstattet av den borgerlige straffeloven av 2005.

Se også

Referanser

  1. ^ Judaskysset omtalt i Evangeliet etter Matteus, kapittel 26[død lenke]
  2. ^ Straffeloven kap. 12
  3. ^ «Hjemvendt syrienkriger sigtes for landsforræderi». DR (på dansk). 19. juli 2020. 
  4. ^ «Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 17.1 Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser». lovdata.no. 
  5. ^ «Militær Straffelov». lovdata.no. 

Kilder