Forretningspalass

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Forretningspalass på dagens samfunn. Siden fremveksten har Forretningspalass spilt en grunnleggende rolle i ulike sfærer av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. Gjennom årene har Forretningspalass utløst debatt og kontrovers, samt blitt feiret og æret av millioner av mennesker over hele verden. Gjennom en omfattende analyse skal vi undersøke hvordan Forretningspalass har formet måten vi oppfatter verden på og påvirket våre beslutninger og atferd. I tillegg vil vi utforske fremtiden til Forretningspalass og hvordan dens utvikling kan fortsette å påvirke livene våre i årene som kommer.

Gud wære med os-gården, et forretningspalass i Oslo

Forretningspalass er en bygningstype med 5–6 etasjer typisk for 1890-årenes bysentrumsbebyggelse i Kristiania, særlig henimot og omkring år 1900.

Et typisk forretningspalass består av to nedre butikketasjer med store vinduer; herover to kontoretasjer, og øverst innredet loftsetasje med boliger. Idéen var bl.a. hentet fra USA. Forretningspalassets konstruktive forutsetning var de relativt nye varmvalsede stålprofiler, som ble brukt i en bærende skjelettkonstruksjon. Denne ble branninnkledd med tegl. Det var ofte utstrakt bruk av glass i fasadene, som ellers var utført i tegl og huggen stein. Forretningspalassene var utstyrt med moderne tekniske installasjoner, som f.eks. sentralvarmeanlegg og telefonsystem. Eget elektrisitetsanlegg kunne forekomme, med kraft til lysanlegg og heisanlegg.

Bygningstypen preger Kvadraturen i Oslo og gir den en tett sentrumsatmosfære. Forretningspalasser kan også forekomme sporadisk i andre norske byer, men har da oftest færre etasjer enn i Oslo.

Se også

Litteratur