Forminx

I dagens sammenheng har Forminx blitt et aktuelt tema av stor interesse for samfunnet. Over tid har Forminx fått betydning og har generert stor gjennomslagskraft på ulike områder, fra politikk til teknologi. Derfor er det avgjørende å fullt ut utforske alle dimensjonene og konsekvensene som Forminx har i vår moderne verden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen og studien av Forminx, og ta for seg dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse i forskjellige sektorer. Videre vil vi reflektere over fremtidige implikasjoner som Forminx kan ha på samfunnet og hvordan disse best kan ivaretas.

Forminx

Forminx (gammelgresk φόρμιγξ) er et av de eldste strengeinstrumentene fra den greske antikken.

Instrumentet hadde fra to til sju strenger som ble knipset med fingrene eller med et plekter. Instrumentet kan dokumenteres fra det 9. til 6. århundre før vår tidsregning. Senere ble forminx erstattet av de beslektede instrumentene kithara og lyre.

Forminx var akkompagnementsinstrument for epos-sangerne. Arkeologiske funn, musikkteoretiske skrifter fra antikken og andre kilder, som Hesiod og Aristofanes, tyder på at forminx til forskjell fra lyra opprinnelig bare hadde fire strenger og dermed ikke kunne frambringe mer enn fire toner. Martin Litchfield West mente stemmingen av firestrengers forminx kunne være avledet fra den gamle joniske tonerekka e f a c' d' , slik at den relative stemmingen var e f a d'.[1] Senere versjoner av instrumentet hadde opp til sju strenger.

Ifølge Homer, Hesiod og Aristofanes var instrumentene belagt med gull og elfenbein, og ble brukt til å akkompagnere rapsodene.

Forminxen kom antakelig fra Mesopotamia.

Referanser

  1. ^ Forminx på univie.ac.at

Eksterne lenker

Autoritetsdata